Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor villeder du, Sigrid Hjørnegård?

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag. Foto: Vidar Sandnes

En ny jordbruksavtale er inngått, og i år skulle det bli et kornoppgjør. Det var det relativt stor enighet om i landbruksnæringa. Også i områder hvor det er liten kornproduksjon var en enig i dette. For det er ønskelig at det dyrkes korn i kornområdene, slik at de grovfôrbaserte produksjonene forblir i distriktene.

I forbindelse med at jordbrukets organisasjoner hadde lagt fram kravene sine, kunne en den 7. mai lese i Nationen: «Kravet inneber at kornprodusentar vil få eit inntektsutslag på i overkant av 100.000 kroner per årsverk, seier Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag.»

Dette er svært villedende. For å se på virkningen av jordbrukets krav, kan en ta utgangspunkt i referansebruk nr. 2 fra Budsjettnemnda for jordbruket. Dette bruket har 362 dekar korn, og det er forutsatt at arbeidet på dette referansebruket skal utføres med 0,397 årsverk. Dersom et slikt bruk ligger i arealsone 2-7, ville kravet totalt økt bruttoinntektene med 44.655 kroner. Ved å dividere med 0,397 årsverk kommer en fram til en økning pr. årsverk på kr 112 481,-.

Annonse

Men dette tallet har bare teoretisk interesse. Det interessante er hvor mye en oppnår i økte inntekter pr. bruk, ikke hva en får pr. årsverk ut ifra et normert arbeidsforbruk. Hvor ellers i samfunnet oppgir en inntektsøkning på denne måten? Vil en for eksempel si at en sjukepleier i 40 prosent stilling som har fått økt lønna med 10.000 kroner, har fått en inntektsøkning på 25 000 kroner pr. årsverk?

Dessuten tar ikke Hjørnegård hensyn til at før en kan snakke om inntektsøkning for en bonde, må en ta hensyn til kostnadsøkningen. Ifølge budsjettnemnda så har kostnadene for et bruk med 362 dekar korn økt med 22.184 kroner fra 2018 til 2019. Dersom en trekker ifra kostnadsøkningen, blir økningen i bruttoinntekt på 44.655 kroner redusert til en inntektsøkning på 22.471 i sone 2–5 og 15.231 kroner i arealsone 1.

Hjørnegård framstiller det som om jordbruksfradraget er til stor nytte for kornbøndene. I intervjuet står det blant anna: «Mange kornbønder har eit arbeidsomfang på mellom 0,3 og 0,8 årsverk. For desse utgjer aukinga i jordbruksfrådraget ei inntektsvekst frå 10.000 til 27.000 kroner rekna per årsverk.» Men faktum er at for mange som driver kornproduksjon i et omfang på fra 0,3 til 0,8 årsverk så er jordbruksinntekta så låg at økt jordbruksfradrag har liten eller ingen betydning.

I intervjuet er det også nevnt at generell utjamning av inntektsgap skal være til hjelp for kornbøndene. Hva er dette for slags logikk? For å tette inntektsgapet må jordbruket øke sine inntekter, det skjer i praksis enten med økte priser eller økte tilskudd. Men om inntektsgapet mellom jordbruket og andre yrkesgrupper reduseres fordi f.eks. ku- eller svinebønder får økte inntekter, så hjelper jo ikke det kornbøndene noe!

Kravet fra jordbrukets organisasjoner burde vært høyere når det gjelder økt kornpris. I forhold til de krav som ble stilt mener jeg at resultatet ble noe svakt, særlig når det gjelder arealtilskudd. Men hvordan kan en forvente å få oppfylt kravene når Bondelagets egen generalsekretær framstiller kravene til å medføre langt større inntektsvekst for kornbøndene enn de reelt gjør?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Måtehold i matveien