Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor straffes den grønneste industrien?

Vannkraft er verdens grønneste industri. Likevel er vilkårene for å investere i andre energikilder langt bedre

Skattereglene for vannkraftverkene står i veien for å utvikle denne miljøvennlige energikilden videre, skriver Raymond Johansen. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Skattereglene for vannkraftverkene står i veien for å utvikle denne miljøvennlige energikilden videre, skriver Raymond Johansen. Foto: Terje Bendiksby / NTB

De siste årene har det blitt skapt et skille mellom by og land som ikke er bra. I vårt lille land er vi gjensidig avhengig av hverandre, uansett om vi bor i distrikter eller i storbyer. Distrikts-Norge er viktig for Oslo, og Oslo er viktig for distrikts-Norge. Likevel har det blitt altfor lett å profitere politisk på en konfliktlinje ingen egentlig er tjent med.

I byrådet i Oslo har vi de siste årene arbeidet aktivt med tiltak som skaper en sterkere sammenheng mellom by og land. Vannkraft er et viktig eksempel. Oslos satsing på vannkraft har blant annet resultert i at Oslo kommune nå har flere ansatte tilknyttet vannkraftverk i distriktene enn vi har ansatte i vår egen sentraladministrasjon.

Våre mer enn 80 vannkraftverk kan forsyne halvparten av Norges befolkning med ren, fornybar energi. Men de gir også arbeidsplasser, skatteinntekter og utbytte – ikke bare til Oslo kommune, men til kommuner i hele Sør-Norge. Vi har vannkraftverk fra Kvinesdal i sør, Aurland i vest, Trysil i øst og Orkland i nord.

Lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til rådighet, sikres allerede en stor andel av verdiskapingen fra vannkraftverkene. Men mulighetene for mer er fortsatt store.

Mens Høyre-byrådet i 2003 ville selge vannkraftverkene har det rødgrønne byrådet sikret offentlig eierskap både over vannkraften og strømnettet. Det gjør vi gjennom selskapet Hafslund E-CO, men også gjennom Eidsiva, som vi eier sammen med Innlandet fylkeskommune og over 20 kommuner i Innlandet. Hånd i hånd utvikler vi fornybar energi og leverer strøm og fiber til store deler av Sør-Norge.

Annonse

Nå har vi et felles problem: Skattereglene for vannkraftverkene står i veien for å utvikle denne miljøvennlige energikilden videre. Det er et paradoks. De neste årene skal vi både kutte i klimagassutslipp, men også opprettholde og utvikle lønnsomme industriarbeidsplasser. Og skal Norge få all den energien vi vet at landet vårt trenger, må vi produsere mer.

Vindkraft skaper forståelig nok stor mostand lokalt. En bedre mulighet er å satse videre på vannkraften. Vi kan rehabilitere og bygge ut mange eksisterende kraftverk uten å gjøre nye naturinngrep.

"Den sterke internasjonale veksten i fornybar energi skaper store eksportmuligheter. De mulighetene må Norge gripe."

Likevel har slike investeringer blitt stadig mindre lønnsomme. Den effektive skattesatsen på vannkraft er nå nesten fem ganger høyere enn for olje og gass. I tillegg får ikke kraftverkene fradrag for lånekostnader når grunnrenteskatten beregnes. Da blir det vanskeligere å ta store investeringer og oppnå lønnsomhet.

Oslo kommune har sammen med flere distriktskommuner, men også NHO, Energi Norge, LO og miljøbevegelsen, utviklet forslag til hvordan vi kan utvide vannkraftproduksjonen i Norge. Så langt har de borgerlige partiene gjort seg selv til bremseklosser for en videre vannkraftsatsing.

I Arbeiderpartiets utkast til nytt partiprogram legger vi derimot opp til en nyindustrialisering av Norge, der vannkraften spiller en sentral rolle. Norge trenger nye næringer og flere bein å stå på. Men det ligger også store muligheter i å satse på gamle og tradisjonelle industrier som vannkraft.

I Norge drev vi allerede på 1800-tallet industrien langs Akerselva og gruvene på Kongsberg og Røros med energi fra vannkraften. Norge er nå Europas største vannkraftprodusent. Vi har 10 av verdens 27 høyeste fossefall, og et landareal på i snitt 400 meters høyde.

Den sterke internasjonale veksten i fornybar energi skaper store eksportmuligheter. De mulighetene må Norge gripe. Enkle forbedringer i skattereglene vil utløse nye investeringer i vannkraften uten at det gir nye naturinngrep. Det vil være bra for klimaet, men også for den brobyggingen mellom by og land som Norge sårt trenger.

Neste artikkel

Aps næringspolitikk får en til å hoppe i stolen