Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor så bakstreversk, Huseby?

Spørsmålet er vel heller når vi bønder skal ta til vettet og få dyrkingen av cannabis i gang igjen.

Innhøsting av industrihamp i Sverige på begynnelsen av 2000-tallet. Foto: Emilie Wellfet / HP / NTB scanpix

På veggen min henger et gulnet dokument fra 1669, en harmdirrende formaning fra kong «Friderich den Tredie aff Guds Naade» om at rikets bønder må dyrke mer hamp. Mine forgjengere her på bruket var lovlydige folk. Gårdsopptegnelsene viser at de i 1667 sådde en kvart tønne hampefrø, formodentlig til kongens tilfredshet.

350 år senere rykker Actis’ generalsekretær Pernille Huseby ut mot Venstres Guri Melby og hevder at norske bønder er for smarte til å satse på cannabis. Spørsmålet er vel heller når vi skal ta til vettet og få dyrkingen i gang igjen.

«Cannabis er det vi kjenner som hasj eller marihuana,» belærer Huseby. Hun kunne like gjerne definert poteten som «det vi lager sprit av». Hvorfor denne iveren etter å redusere en av verdens eldste og mest mangfoldige kulturvekster til et rusmiddel?

Annonse

Den kan nemlig brukes til det meste. Huseby sneier i rettferdighetens navn innom den medisinske anvendelsen, men gamle kong Frederik var nok mer opptatt av å skaffe tauverk til skipsflåten sin. Da var hamp førstevalget. For alt jeg vet, kan han også ha hatt stoff til sjøfolkenes klær i tankene, for ikke å snakke om kostholdet om bord; av innholdsdeklarasjonen på hampefrøene jeg spiser til frokost, ser jeg at de har et proteininnhold på imponerende 31 prosent.

Listen over videre bruksområder kunne gjøres lang som en norsk hasjdom, men av plasshensyn må jeg be Huseby studere videre på egen hånd. Det går forresten lettere uten skylapper.

Cannabisplanten kan dyrkes ute eller under tak, alt etter hvilket sluttprodukt man er ute etter. For min egen del kan jeg ikke skjønne annet enn at det måtte være bedre å fylle landets reve- og minkfarmer med innendørsvariantene enn å bruke enorme summer på å rive dem.

Man skulle ellers tro at en plante som er sterk mot sykdommer, har et moderat gjødslingsbehov, gjør jordsmonnet godt og dessuten utkonkurrerer kveke, burde være bra å ha med i vekstskiftet for enhver som har åkerareal, men ifølge Pernille Huseby er det altså smartest å la være.

Slik får hun en enevoldskonge fra 1600-tallet til å fremstå som progressiv, i sannhet en bragd. Selv synes jeg Guri Melby fortjener ros for et konstruktivt utspill, og jeg tar henne gjerne på ordet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Anne Lise Ryel er sigarettenes beste venn