Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor ha tillit til Norges Bondelag?

For oss som står utenfor kjøtt- og meieriproduksjonen så ser organisasjonen av landbruket innfløkt, ufritt og tungrodd ut.

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Foto: Lars Bilit Hagen
Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Foto: Lars Bilit Hagen

Nyvalgt leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, skriver i Nationen 14. juli, at vi må ha tillit til at dyra i landbruket behandles godt, og at vi kan være trygge på dyrevelferd er et høyt prioritert hos dem.

Dette vil vi gjerne tro på. Vi vil gjerne både ha og vise tillit. Vi vil gjerne tro på at dyrene i kjøtt- og meieriproduksjonen har det bra, men hvorfor skal vi stole på Norges Bondelag?

For Norges Bondelag fremstår dessverre som den største bremseklossen i alle foreslåtte konkrete dyrevelferdsforslag. Vi minner om løsdriftsforslaget for kyr som ble vedtatt i Stortinget alt i 2004, som Norges Bondelag fikk utsatt til 2034, om forbudet mot kutrener, som er en elektrisk bøyle den fastspente kua har i båsfjøs, om utegang for oksekalver som Mattilsynet foreslo i 2017.

Annonse

I løpet av de siste årene har vi fått mange avsløringer fra norsk svinenæring. Fryktelige forhold for den norske grisen har blitt vist fram, både fra Mattilsynets inspeksjoner i 2017, fra Norun Haugen dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter» i 2019, og nå fra «Nettverks for dyrs frihet». Det som er fellesnevneren er syke, skadde og døende dyr, liten plass, sølete binger, halebitte griser, fikserte purker.

Gimmings svar på dette er de såkalte Dyrevelferdsprogrammene der hvor bonden selv skal rapportere.

Det holder ikke. Det vi ønsker oss er noe helt annet. Vi ønsker oss en reell og konkret bedring i både grisens og andre produksjonsdyrs leveforhold. Det er fullt mulig å holde dyr på en slik måte at de får oppfylt sine grunnleggende behov og som får utøvd artstypisk atferd. Det betyr tilgang til utegang for all gris, utegang for melkeku, kalv og oksekalver, utegang for fjærkre.

Det betyr kameraovervåking av transport og av slaktelinjen.

For oss som står utenfor kjøtt- og meieriproduksjonen så ser organisasjonen av landbruket innfløkt, ufritt og tungrodd ut. Inndelingen i kjeder og sameier, må føre til en pulverisering av både ansvar, gjennomføringsevne og skyld. Derfor ønsker vi oss et Bondelag som for en gangs skyld setter dyrenes interesser og behov først- og som kan vise til dette gjennom helt konkrete bedringer i dyrenes leveforhold.

Først da kan vi snakke om tillit, Gimming.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ny regjering - ny retning for jordbruket?