Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor er det fortsatt massiv motstand mot Nord Universitets planer for Helgeland?

Er Nord Universitet egentlig skikket til å ta samfunnsansvar som nasjonal og regional utdanningsinstitusjon?

Nord universitet, Campus Nesna. Foto: Nord universitet / NTB scanpix

Styret ved Nord Universitet har som kjent vedtatt å legge ned sykepleierutdanningen i Sandnessjøen, samt lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningen på Nesna.

Etter at forslaget om ny studiestedsstruktur ble presentert, ba styret om «en grundig analyse av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene. Konsekvenser som endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, må belyses og vurderes.»

Til tross for at Nord Universitet selv mener at de satser på Helgeland, er ikke majoriteten av befolkningen i regionen av samme oppfatning. Dette kommer til uttrykk gjennom en aktiv folkeaksjon, gjennom politiske ytringer både sentralt og lokalt og gjennom fagforeninger og hovedverneombud som forsøker å ivareta ansatte på en god måte i en prosess som har ledet til mistillit mellom ansatte på Helgeland og ledelsen.

Hvorfor er det fortsatt massiv motstand mot Nord Universitets planer for Helgeland, om dette skal være en fremtidsrettet endring som skal styrke vår region?

Det finnes nok mange ulike svaralternativer på hvorfor motstanden mot Nord Universitet fortsatt dominerer Helgelands virkelighetsoppfatning. I et tilleggsdokument som lå til grunn for styrets nedlegging av utdanningstilbudene på Nesna og Sandnessjøen, kalt «Fremtidig studiestedsstruktur: Analyse av behov, studietilbud, infrastruktur og økonomi» finnes en del interessante perspektiv.

Dette dokumentet er trolig ment å møte styrets krav om konsekvensanalyse, og viser statistikk og behov for sykepleiere, lærere og barnehagelærere både nasjonalt og i hver region Nord Universitet er tilstede i.

Behovet for sykepleiere, lærere og barnehagelærere både nasjonalt og regionalt er godt dokumentert og beskrevet i nevnte dokument. Tallene som er oppgitt i analysen viser et estimert årlig behov i de neste 10 år, og viser at regionen Helgeland årlig har et behov for 22 barnehagelærere, 48 grunnskolelærere og 58 sykepleiere hvert eneste år frem til 2029.

I tillegg viser analysen for øvrige regioner at det samme bildet også dominerer Trøndelag og regionen Salten, altså at vi har større behov for barnehagelærere, grunnskolelærere og sykepleiere enn Nord Universitet pr. i dag kan levere.

Nedleggingen av høyere utdanningstilbud på Nesna og i Sandnessjøen skaper frykt blant befolkningen på Helgeland.

Det er altså et stort behov for å ivareta profesjonsutdanningene i fylkene Nordland og Trøndelag, og dette gjelder alle regioner som opererer under paraplyen Nord Universitet. Det å eksperimentere med strukturen for nettopp desentraliserte profesjonsutdanninger virker som et svært ugunstig trekk.

Annonse

Når vi vet at de fleste profesjonsutdannete arbeidstakere i distriktene er utdannet lokalt, vil det trolig føre til økt mangel på kvalifiserte arbeidstakere innen sektorene for helse og utdanning. Dette vil være direkte konsekvenser av Nord Universitets manglende satsning på profesjonsutdanning i sin streben etter tellekanter og troen på å kunne posisjonere seg som et universitet i internasjonal sammenheng.

Er Nord Universitet egentlig skikket til å ta samfunnsansvar som nasjonal og regional utdanningsinstitusjon i et slikt perspektiv? Trenger vi egentlig tre universitet i Nord-Norge og Trøndelag som konkurrerer om tellekanter og internasjonal prestisje, eller trenger vi gode profesjonsutdanninger?

Nedleggingen av høyere utdanningstilbud på Nesna og i Sandnessjøen skaper frykt blant befolkningen på Helgeland for de konsekvenser dette skaper i arbeids- og samfunnslivet. Denne delen av tilleggsdokumentet står i sterk kontrast til den grundige analysen av behovet for kandidater innen profesjonsutdanningene.

Om Sandnessjøen kan vi lese at «Avviklingen vil ha begrenset betydning for lokalsamfunnet.» At sykehuset i Sandnessjøen heller ikke finnes i beskrivelsen av studiestedene i den mer kjente rapporten som lå til grunn for nedleggingen, er også å foregripe helseforetaksmodellen, og dette påvirker prosessen om lokalisering av sykehus. Dette er en direkte konsekvens for arbeids- og samfunnslivet.

Om Nesna kan vi lese en mer fyldig beskrivelse, men likevel vil dette ikke tjene som en troverdig konsekvensanalyse: «Nord universitet er en stor arbeidsgiver på Nesna. Av de foreslåtte endringene er det kun på Nesna at endringene har potensielt stor betydning for lokalsamfunnet. Konsekvensene for Nesna er vanskelig å vurdere før omfang av flytting eller pendling, eller hvor mange som ønsker å skifte arbeidsgiver, er klarlagt.»

I kontrast til den grundige dokumentasjonen av behovene regionen har for kandidater, blir dette veldig overfladisk og kan vel strengt talt ikke kalles en konsekvensanalyse. Det kan fremstå som et paradoks at behovet for kandidater ikke vil få konsekvenser, når vi pr. i dag sliter med å fylle stillinger med kvalifiserte søkere.

Analysen av regionens behov for kandidater innen profesjonsutdanning og en overfladisk konsekvensanalyse for øvrige samfunns- og arbeidslivforhold for de rammete vertskommunene Nesna og Sandnessjøen må leses i en sammenheng.

Rapporten for ny studiestedstruktur har blitt kritisert for å mangle troverdighet, og konklusjonen min etter gjennomgangen av konsekvensanalysen som lå til grunn for nedleggingen vil være tilsvarende med Hanne Dyveke Søttars dom over rapport til ny studiestedstruktur: «Den er ikke verdt papiret den er skrevet på».

En gjennomgang dokumentet viser jo nettopp et klart paradoks mellom behovet for kandidater og konsekvensene en nedlegging av utdanningene vil få nettopp for arbeids- og samfunnslivet i regionen Helgeland.

Kilde for innlegget:

https://www.nord.no/no/om-oss/universitetet/universitetsledelse/styret/Documents/Nord-Saksliste-og-moteinnkalling-26-06-19.pdf

Saksnummer 65/19: Fremtidig studiestedstruktur s. 305-355.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nei til økt bensinavgift!