Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvordan roe ned nordlendinger?

Minister Iselin Nybø ønsker å roe ned situasjonen på Helgeland, men kaster i stedet bensin på bålet.

Kjemper mot nedlegging: Studiestedene Nesna og Sandnessjøen er foreslått nedlagt. Foto: Hans Petter Sørensen / Folkeaksjonen for høyere utdanning på / NTB scanpix

Kunnskapsdepartementet har irettesatt Universitetet i Tromsø for å sin dialog med regionen. De fikk ikke fortsette samtalene med lokalpolitikerne, og måtte også melde avbud på en konferanse for høyere utdanning på Nesna. Finnes det ikke bedre måter å roe nordlendinger på enn å styrke følelsen av å være innbyggere i en koloni?

Studentene følte seg baksnakket og sviktet av sin egen rektor. Hva med å «anmode» henne om ikke å «tilspisse situasjonen,» for eksempel ved å si unnskyld? Hva med å unngå å provosere studenter på deres åpningsdag, etter innstendige oppfordringer om å la være?

Hva med å be Nords ledelse om å svare på de ansattes bekymringsmeldinger, og å respondere på tillitskrisen på studiestedene på Helgeland?

Annonse

Hva med å sjekke annen informasjon enn den man får fra Nord, og dermed unngå å fremstå som en pressetalsperson for egen etat? Uttalelsene fra ledelsen går nemlig på repeat uansett hvordan de blir korrigert, og følelsen av å snakke med veggen er sjelden beroligende. Beroligende løfter om satsing på Helgeland virker bare provoserende når kjensgjerningene tilsier det motsatte.

Hva med å styrke kvaliteten i Nords ledelse, og gjøre den mer profesjonell? Så vidt jeg vet har ingen andre universiteter behov for å si opp minst 30 på sin lærerutdanning, og ingen andre setter stipendiaters karrierer og sin egen universitetsstatus på spill ved lemfeldig omgang med et doktorgradsprogram.

Hva med heller å la Universitetet i Tromsø (UiT) utøve sitt landsdelsmandat i fred? Som det fremgår hos professor Anne Marit Valle, har ikke Nord råd til å drive lærerutdanning, og universitetet bør slippe dette ansvaret. Eventuelt makter ikke ledelsen å fordele midlene like godt som på andre universiteter.

Noe må vel også ha gått galt i planleggingen da Levanger overtok lærerutdanningen på Nesna og i Bodø, ettersom ledelsen der støtter nedleggelse av sitt eget fagfelt. De ansatte ved Nord har dårligere betingelser for både forskning og undervisning enn kollegene ved lærerutdanningen hos UiT. Slipp UiT til på Helgeland, og la dem også få midlene til å ta seg av all lærerutdanning i Nordland.

Kort sagt, hva med å rydde opp i sammenblandingen av rollene som minister og gudmor i forholdet til Nord universitet? Kjærlighet kan gjøre blind, og nå framstår omsorgen for Nord som lite konstruktiv. Den hjelper hverken studenter, ansatte, eller regionene som trenger fagfolk. Dessuten, litt mer distanse gjør kanskje at man unngår å ydmyke en rektor når hun prøver å gjøre jobben sin.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Næringspolitikk for å skape flere store bedrifter