Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvordan er ditt ideallandbruk, Heggdal?

Journalist Øystein Heggdal blir provosert av at noen setter spørsmålstegn ved industrielt landbruk. Tankevekkende av en journalist.

Plogen som skulle hjelpe oss å promotere de gode vekstene, bidrar sterkt til å redusere jordlivet. Livet under jordskorpa har vært underestimert både i konvensjonelt og økologisk landbruk, skriver Trond Ivar Qvale. Foto: Colourbox
Plogen som skulle hjelpe oss å promotere de gode vekstene, bidrar sterkt til å redusere jordlivet. Livet under jordskorpa har vært underestimert både i konvensjonelt og økologisk landbruk, skriver Trond Ivar Qvale. Foto: Colourbox

Tankevekkende er det også at han gjennom «Regenerative ønskedrømmer» i Nationen 15.09. nærmest latterliggjør andre meninger enn sine egne. Føler han seg truet?

Les innlegget til Heggdal:

De fleste prosjekter begynner med en drøm. Min drøm var å lykkes som bonde både faglig og som næringsdrivende. Tidlig på åttitallet ble jeg konfrontert med at jeg var den som tok ut mest plantevernmidler på innkjøpslaget. Samtidig fikk vi barn og det ble noe som skurret for meg, særlig bruk av insektmidler.

Annonse

Bondens næring bygger på å stimulere livet, å få det beste ut av de foretrukne artene, betyr det da at man må utrydde mangfoldet? Utfordringen ble endret til å lykkes økonomisk også med økologisk landbruk. For en stor del gikk det bra, men jeg ble aldri helt fornøyd med jordstruktur og livet i jorda. Plogen som skulle hjelpe oss å promotere de gode vekstene, bidrar sterkt til å redusere jordlivet. Livet under jordskorpa har vært underestimert både i konvensjonelt og økologisk landbruk.

Ja, jeg har sett på Youtube-presentasjoner, jeg har også vært på studiereiser, internasjonale konferanser, lest bøker og ikke minst prøvd i praksis. I motsetning til tidligere finner jeg nå meitemark alle steder. For meg betyr det at jorda fungerer. Bedre vanninfiltrasjon og mindre avrenning, bedre karbonfangst og næringsrik jord og produkter, mindre driftsutgifter og en stabil økonomi er kjennetegne på regenerativt landbruk.

Listen over mennesker i verden som praktiserer driftsformen med suksess blir stadig lengre, prinsippene brukes på alt fra små hagebruk til rancher på flere kvadratkilometer. Sahara var engang grønn. God forvaltning nytter er budskapet.

Å regenerere vil si å gjenskape, vi ønsker altså å gjenskape livet i jorda og muliggjøre den høyst tenkelige vitalitet i økosystemet for å få bedre utbytte. Et utbytte som skal tilfalle bonden, for «når bonden tjener penger tjener alle penger» er et gammelt uttrykk. Altså er det en helhetstanke bak, bondens oppgave er å produsere mat og fiber for hele samfunnet, i dag og for senere generasjoner. Da må vi ta vare på og reparere, regenerere, jordsmonnsom som har gått ut av drift.

I det industrielle landbruket er det stort sett leverandører av driftsmidler som tjener penger. Driftsmidler med stort klimaavtrykk og som i mange tilfeller bidrar til å redusere jordlivet. Bonden er avhengig av å kjøpe alt fra såvarer, kunstgjødsel, kjemikalier, GPS styring og utstyr for kirurgisk plantevern, etter hvert kanskje genteknologi og patenter i tillegg til all tenkelig og imponerende maskinteknologi for å henge med. Ja, de dyktigste klarer det, men både den teknologiske og den økonomiske utviklingen bidrar til stor avskalling av vår yrkesgruppe.

Andelen leiejord øker og en kan skimte konturene av et system med leilendingslandbruk der noen eier mye jord mens andre får lov å kjøre store traktorer til en minimal timelønn. Er dette en ønsket utvikling i et samfunnsperspektiv? Hvordan ser ditt ideallandbruk ut, Heggdal, skal bonden kunne drikke vannet som renner av jorda hans? Hva med ansvar for biodiversitet og insektliv? Har du et helhetssyn eller har du bare hatt et mareritt?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommuneøkonomi på jordet