Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor er omtanken for kua hos Tine, Geno og NMBU?

Trenden viser større besetninger og høyere ytelse. Dyrevelferdsmessig bør trenden snus.

Maskintilpasset biologi: Melkekua yter for mye, skriver innsenderen. Foto: Bjarne B. Aase
Maskintilpasset biologi: Melkekua yter for mye, skriver innsenderen. Foto: Bjarne B. Aase

Professor Harald Volden ved NMBU skriver i en kronikk i Nationen 11.12: ”Det er muligens en utopi å tro at vi skal senke melkeytelsen (…) De faste kostnadene per båsplass er så høye at den økonomiske motivasjonen for økt ytelse er sterk.”

Som økonom reagerer jeg sterkt på terminologien som de siste tiårene har blitt innført i melkenæringen. Fra å være bønder har parolen blitt effektivisering og lønnsomhet, i form av ren bedriftsøkonomi, med større besetninger og krav om høyere ytelse.

Mye av endringen har skjedd etter at melkeroboter ble innført i Norge. Mange melkebønder har de siste årene tatt opp store lån for å utvide besetningen, bygge stor driftshall og kjøpe melkerobot, en kostnad på til sammen rundt 10 millioner kroner.

Kostnaden skal ikke oppveies ved å øke kuas ytelse!

Dyrevelferdsloven formidler at dyr skal behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger. Når produksjonsdyr påføres smerte og ubehag i form av høy ytelse, anses det ikke som lovstridig i melkenæringen.

Hva er årsaken til det? Kuas ytelse handler om mer enn økonomi. Melkevolum handler også om hvilke indre påkjenninger kua utsettes for, i form av utskilling av hormoner, melkespreng, svekket motstandskraft mot sykdom med mer.

Som professor ved NMBU vet Volden dette og skulle tale dyrenes sak.

Annonse

Trenden med større besetninger og høyere ytelse har ved siden av bønder og landbruksdepartement, blitt drevet frem av Tine, Geno og fagfolk på NMBU.

Det er allerede mange år siden Volden uttalte at NRF-kua ikke hadde tatt ut sitt potensiale som han mente var 8000 liter melk i året. I dag er det gjennomsnittsytelsen til norske kuer.

Da noen melkebønder på Østlandet på samme tidspunkt, ønsket å utvide kuflokken fra 15 til 30 dyr, anbefalte Tines rådgivere dem å utvide til 100 dyr.

Geno har lenge favorisert høytytende kuer.

Professoren ved NMBU har også hatt en artikkel i Dagens Næringsliv med tittel: ”Styrer Dagros fra en app”. Artikkelen var en ren hyllest til effektiviseringen, teknologien og de nye digitale styringssystemene i melkenæringen.

Men levende liv som melkekuer, skal ikke styres fra en mobilapplikasjon! Eller fôres med proteinrikt fôr for kontinuerlig å øke ytelsen deres.

Det er av den grunn viktig at fagfolk og rådgivere i melkenæringen forstår hvor grensen går og har etiske normer.

Innsikten ser dessverre ut til å mangle, der alle de sentrale aktørene nevnt over mener at utviklingen med økt ytelse er vanskelig å snu. Da må politikerne sette en grense for kuas ytelsenivå.

Det er selvfølgelig mulig å snu både stordriftsutviklingen og volumøkningen, og gi melkekuene et bedre liv.

I en tid der fokuset på god dyrevelferd er større enn noen gang blant forbrukerne, er det også spesielt å øke kuas melkeytelse. Småbrukarlagets forslag om å redusere ytelsen er i den anledning gledelig.

I all debatt om melkeytelse skulle fokuset være på kua; hvilken ytelse som passer henne best.

Neste artikkel

Rivingsekspertenes lettvintheter