Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvis jorda var formuen i banken…

Rekordmye dyrkbar jord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i fjor. Da hjelper det ikke bare med nydyrking.

Utbygging av E6 i Trøndelag. Foto: Lars Bilit Hagen

I forrige uke kom tallene som viste en solid økning i nydyrking av jord i 2018 sammenlignet med året før. Det er faktisk gitt godkjennelse til å nydyrke seks ganger mer jord enn det som er vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk.

Det må da være godt nytt? Så lenge vi dyrker opp mer jord enn vi tar ut, går jo regnestykket i pluss, eller..?

Rekordstor nydyrking av jordbruksareal blir flere steder framstilt som en gladsak. Da er det på sin plass å minne om at: Matjord er en begrenset ressurs. Det skapes ikke mer jord gjennom nydyrking. En større andel av mengden jord tas i bruk til matproduksjon, men det blir ikke mer jord totalt.

Sammenligner vi jordressursen med formuen i banken, kan vi si den er fordelt på en driftskonto og en sparekonto. Ved nydyrking henter vi penger fra sparekontoen for å sette inn på driftskontoen, som da er jordbruksareal i bruk til matproduksjon. Vi får ikke mer jord totalt av den grunn, men driftskontoen vil tømmes saktere.

Annonse

Samtidig visere tallene at rekordmye dyrkbar jord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i fjor. Dyrkbar jord er arealer som kan dyrkes opp slik at de holder kravene til fulldyrka jord og brukes til matproduksjon.

Fortsetter vi sammenligningen med banken, kan vi si at vi gir bort fra sparekontoen i tillegg å overføre til driftskontoen. Det er begrenset hvor lenge en kan tære på både driftskonto og sparekonto uten å bli blakk. I de fleste sammenhenger er det positivt å være gavemild, men ikke når det gjelder jorda vår.

I tillegg vet vi at kvaliteten på jordbruksarealene som nydyrkes ofte er dårligere enn kvaliteten på de gamle jordbruksarealene som bygges ned. Rapporteringen kommunene gjør i KOSTRA sier ikke noe om kvaliteten av jorda, hvilken klimasone arealet ligger i eller hva som kan dyrkes der. Gammel jord ved Trondheimsfjorden, hvor du kan dyrke matkorn, har bedre kvalitet og bedre klima enn nydyrket jord i Nord-Østerdal hvor du kan dyrke gras til dyrefôr.

Toppen av alt er at den gode matjorda, med best kvalitet og best klima for jordbruksproduksjon, ligger der hvor det er størst utbyggingspress. Det som ofte skjer er at matjord hvor det er produsert mat i århundrer bygges ned og erstattes med nydyrket jord av dårligere kvalitet. Slik erstattes nedbygd matjord av andre jorder andre steder - med dårligere kvalitet enn de vi hadde før. Og i framstillingen sidestilles ofte den tapte jorda med den nydyrka.

Ved kommunevalget til høsten vil spørsmål om utvikling og vekst være sentrale tema. Det er i kommunene kampen om arealene foregår. Nydyrking hindrer at åkerareal minker, men kvaliteten på de nye jordene er dårligere enn de som går tapt. Samtidig skal kommunene fortsette å holde seg innenfor det nasjonale jordvernmålet. På denne måten forvalter den enkelte kommune vår felles formue av matjord.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kjære Nationen