Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvilken vei går egentlig Norge?

Innimellom sauesanking, trening av gjeterhund for å prøve å få bruksprov, veiing av lam, sending til slakt og en del annet, så grubler jeg på hvilken vei Norge egentlig går.

Kutt: Mindre støtte til personer som trenger tannregulering er noe av det regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for neste år. Foto: Berit Keilen / NTB scanpix

I mediene kan en lese mye rart, både fra inn- og utland, og en kan bli både betenkt og skremt av mindre. Som oftest velger jeg å leve i min egen lille boble, for det går ikke an å ta innover seg all galskapen. Det blir for tung kost, men av og til så er det nødvendig å filosofere litt over tingenes tilstand, og denne gangen er det Erna Solberg & co. som får unngjelde.

I lamminga stjeler jeg en skvett råmelk og putter i fryseren, fra de sauene som har mer enn nok til lammene sine. Slik har jeg råmelk i reserve om noen søyer skulle ha for lite. Råmelk er livsnødvendige dråper for alle pattedyr, og etter at jeg begynte å gi det til alle nyfødte, så ble de mer levedyktige og kvikke.

Blir de syke kommer dyrlegen til gårds, men om jeg blir syk utenom kontortid, så må jeg reise rundt ti mil på legevakta.

Skulle jeg derimot fulgt regjeringas eksempel, måtte jeg tatt fra de som har lite fra før og gitt til trillrunde og stappmette lam med mødre som nærmest har jur på størrelse med ei ku. Det meste jeg har melket ut fra en sau på en gang, var faktisk nærmere tre liter, men så store pupper er ikke ønskelig hos sau. Andre klarer du knapt å få ut en desiliter fra. Da er det greit med et lager i fryseren, av både råmelk fra sau og ku.

Mens Erna styrer Norge, så styrer jeg mitt lille rike her på gården. Erna har ansvar for over 5,3 millioner mennesker i dette landet, mens jeg har saueflokken og bikkjene mine. I motsetning til Erna, så ønsker jeg at alle under mine vinger, skal ha det best mulig. Er noen av dyra tynne, så får de det de trenger av mat eller behandling for å komme seg igjen. Blir de syke kommer dyrlegen til gårds, men om jeg blir syk utenom kontortid, så må jeg reise rundt ti mil på legevakta. Det siste er riktig nok ikke Ernas skyld, men hun har økt sentraliseringstempoet veldig.

Jeg er egentlig litt glad for at Erna ikke er bonde, for om hun hadde behandlet dyra slik hun gjør med mange av oss nordmenn, så ville det gått på dyrevelferden løs. Hun ville sultefôret de fleste, og sprengfôret noen få. For en bonde er det helt ulogisk, men så er det noe som blir kalt sunt bondevett også da, som de færreste politikere er utstyrt med.

Det er ikke noe som overrasker lenger fra den damen, og heller ikke fra resten av regjeringen. De plukker stadig vekk velferdsgoder, for at pengene i stedet skal trille inn på allerede overfylte kontoer.

Annonse

Jeg klarer ikke å forstå at statsministeren og hennes kolleger kan sove godt om natten, når de tar fra de aller svakeste i samfunnet for å gi til rikinger som Røkke og hans likemenn. Ikke bare tar man penger fra syke og eldre, men man tar også fra de minste, altså barna som er fremtida vår. Jeg vet ikke om noe mer smålig enn det.

Hvis Erna virkelig ønsker seg flere barn i Norge; hvorfor gjør hun det hun kan for å gjøre det vanskeligst mulig?

Tenk på alle barna som nå vil gå rundt med ”tenna på tørk”, for å si det litt flåsete. Det finnes mange tannstillinger som bør rettes opp, men kosmetiske grunner for tannregulering skal ikke støttes lenger.

Og Ernas uttalelse om at barnefamilier ikke bør kunne velge brilleinnfatning fra øverste hylle, er enten et tegn på en svært klossete måte å uttrykke seg på fra hennes side, eller noe som nærmer seg menneskeforakt. Det har vært en del sånne uttalelser de siste månedene, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av galskapen.

At statsministeren for et og et halvt år siden gikk ut og oppfordret norske kvinner til å føde flere barn, blir nærmest bare en stor vits når en ser på hva regjeringen står for. Tror de virkelig folk er dumme? Avstanden til fødestuene blir stadig lengre, det mangler hundrevis av jordmødre, barnehageprisene øker og det å få barn er noe stadig flere velger bort.

Hvis Erna virkelig ønsker seg flere barn i Norge; hvorfor gjør hun det hun kan for å gjøre det vanskeligst mulig? Hvorfor satser hun ikke på barnefamiliene? Legger til rette for dem, både økonomisk og praktisk, så de føler seg trygge nok til å få flere unger, uansett hvor de bor i Norge?

Det er sjelden man får noe gratis, og det å forvente at slike ønsker oppfylles, når man kutter på alle bauger og kanter, blir veldig naivt. Norge trenger flere barn, men vi har dessverre en veldig barnefiendtlig regjering. Er du ikke født med sølvskje i munnen, så blir du nærmest bare sett på som en utgift.

Til og med KrF som liker å fremstille seg selv som et parti med hjerte for barnefamiliene, ble stille da de fikk utdelt taburetter i regjeringen. Det er rart med det, når man har kommet i posisjon, så er det meste glemt og man blir sittende musestille i båten, i både den ene og den andre saken. Men tillitvekkende er det ikke.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sauekjøttet bør spises, ikke kastes!