Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvem taler tjeldens sak i kommunestyresalen?

Fuglene er ikke bare vakre skapninger. De forteller oss også mye om miljøet de lever i, og hva vi mennesker gjør med jordas økosystemer.

Tjelden bringer bud om sol og varme i ditt nærmeste fjæreområde. Det beror ikke på tilfeldigheter. Gjennom forvaltning er norske kommuner tildelt mye av ansvaret. Foto: Morten Lindborg
Tjelden bringer bud om sol og varme i ditt nærmeste fjæreområde. Det beror ikke på tilfeldigheter. Gjennom forvaltning er norske kommuner tildelt mye av ansvaret. Foto: Morten Lindborg

At dvergspetten hilser dagen velkommen i oreskogen tidlig en vårmorgen, eller at tjelden bringer bud om sol og varme i ditt nærmeste fjæreområde i mars, beror ikke på tilfeldigheter. Gjennom forvaltning er norske kommuner tildelt mye av ansvaret.

Man trenger ikke være av de mest dedikerte for å sette pris på fugler. Når trekkfuglene nå returnerer fylles Norges mange kommuner med liv, og vi kan bare forestille oss hvor de kommer fra, hva de har sett og hvor de er på vei. Spektakulære fenomener som fugletrekket viser oss hvordan artene responderer på naturgitte begrensninger og muligheter.

Sammenhengen mellom miljøet og fuglelivet er lett å oppdage dersom man ser etter. Fuglene er ikke bare vakre skapninger. De forteller oss også mye om miljøet de lever i, og hva vi mennesker gjør med jordas økosystemer. Vi tenker kanskje ikke så ofte på at menneskets velferd og verdiskapning avhenger av de samme økosystemene. Fuglenes tilstedeværelse er til glede, men de er også betydningsfulle budbringere om naturen.

Fuglenes tilstedeværelse er til glede, men de er også betydningsfulle budbringere om naturen.

Det er godt dokumentert at bestandene av en rekke fuglearter tilknyttet jordbrukets kulturlandskap har gått kraftig tilbake. Mer intensivt drift på enkelte areal, sammen med tap av områder som drives mer ekstensivt og restareal regnes som en viktig årsak til dette. Siden 2000 har den samlede nedgangen vært på 40 prosent i Norge. Sjøfuglene sliter på mange fronter og har hatt en lignende tilbakegang. Samtidig har bestandene av fjellfugler blitt redusert med 10 prosent over hele Europa, og man antar at de raske klimaendringene spiller en vesentlig rolle her. Flere titalls våtmarks- og vannfugler er dessuten truet eller nær truet på grunn av små bestander eller tilbakegang. Spørsmålet er hvem som må ta ansvaret for denne prekære situasjonen.

Annonse

Manglende beskyttelse av elvedelta og fjærer landet rundt fører til at fuglenes spiskammer bygges ned og er tapt for alltid. Også lokalisering av oppdrettsanlegg kan være i konflikt med rike fugleforekomster. Vindkraft plasseres i hekkeområder for hubro, og midt i de viktigste trekkrutene langs kysten. Opp til nyere tid har antallet tillatelser til nydyrking vært høyt, ofte på bekostning av myr, fuktmark og andre verdifulle restarealer i kulturlandskapet. Slike fysiske inngrep og endret arealbruk er viktige trusler mot fugler og økosystem. Mange av inngrepene kan i seg selv virke ubetydelige, men mange små inngrep får sammen store ringvirkninger. Selv om fuglene ikke forsvinner umiddelbart, svekkes gradvis livsbetingelsene over tid.

Altfor ofte blir grunnlaget for fremtidas velferd og andre skapningers rett til å eksistere borte i en blindsone når ulike interessegrupper har sagt sitt, og innbringende utbyggingsprosjekter planlegges. Hvem taler de tauses sak, og hvem husker på dem når planene legges? At områder ligger brakk og ubenyttet er dessverre fraser som går igjen, også om våre mest verdifulle naturareal. Arbeidsplasser og boliger er viktig, men det er også naturen vår. Når vi minker naturmangfoldet og svekker økosystemer overleverer vi naturen i dårligere stand enn den vi selv har vokst opp med.

Martin Eggen er naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening. Foto: Norsk Ornitologisk Forening
Martin Eggen er naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening. Foto: Norsk Ornitologisk Forening

Kommunene våre er betydningsfulle arealforvaltere. Gjennom plan- og bygningsloven (PBL) reguleres areal som ikke er vernet. Dette utgjør i dag rundt 83 prosent av Norge. Mange flinke kommunepolitikere tar med seg omsorg og kunnskap om naturen inn i møterommene. Vi trenger flere slike! At flere kommuner nå jobber med arealnøytralitet som mål, er særdeles gledelig. Arealnøytralitet innebærer blant annet at man i størst mulig grad gjenbruker areal som allerede er ødelagt istedenfor å bygge ned ny natur, og føre regnskap over arealbruken med mål om å stanse naturtapet.

Et annet sentralt poeng er å beskytte de mest verdifulle arealene. For å gjøre dette må vi ha oversikt over hvilke områder som er særlig uunnværlige, noe en egen kommunedelplan for naturmangfold kan hjelpe til med å skaffe. Slik sikres forutsigbarhet for alle, også utbyggere.

Trekkfuglene som flyr inn over landet må ha gode steder å slå seg ned hvor de kan føre generasjonene videre. Hvis ikke returnerer de ikke neste år, og vi blir alle fattigere. På så mange måter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Karbonfangst for dummies