Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvem skal finne ut hvorfor grisen døde?

Veterinærene ute i distriktene må vite hva de skal gjøre med den døde grisen og de må vite hvem som skal finne ut hvorfor den døde.

Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening.

Afrikansk svinepest er en svært smittsom sykdom som er dødelig for gris og som brer seg utover Europa. Forhåpentligvis kommer den ikke til Norge, men vi må ha en beredskap for å håndtere et eventuelt utbrudd av svinepest og andre sykdommer. Sykdomsutbrudd hos dyr fører til store tap i næringen og kan også true folkehelsen.

Veterinærinstituttets rolle og organisering har vært debattert de siste ukene i forbindelse med varslede endringer og nedbemanninger.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sier i sitt svar på spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) om framtidig drift av Veterinærinstituttet:

«Som en viktig del av beredskapen innen dyrehelse er kompetanse innen diagnostikk, prøvetaking og feltobduksjon hos privatpraktiserende veterinærer og medarbeidere hos Mattilsynet avgjørende. Enheten i Sandnes har gode fasiliteter for kursvirksomhet og vil kunne tilby landsdekkende kurs på området…. Det er naturlig at tilbudet videreutvikles sammen med Mattilsynet og Den norske Veterinærforening».

Veterinærforeningen ønsker å bidra til dette.

I forbindelse med den planlagte omorganiseringen har Veterinærforeningen fått mange bekymrede innspill fra praktiserende veterinærer om hva deres rolle nå er i den fremtidige landsdekkende beredskapen. Våre lokalforeninger har også engasjert seg i saken og bidratt med sine synspunkter.

Det er foruroligende å lese at Landbruks- og matdepartementet i et brev til Veterinærinstituttet sier at det er uklart hvilke strategiske vurderinger som ligger til grunn for omorganiseringen.

Annonse

Veterinærforeningen har i møter med både Veterinærinstituttet og Mattilsynet påpekt behovet for en konkretisering av de forventninger som stilles til privatpraktiserende veterinærer. Mattilsynet har kun en veterinær alene på vakt i hele landet utenom ordinær arbeidstid og Veterinærinstituttet er avhengig av å bruke private veterinærer til å ta ut prøver i felt. I sum blir den praktiserende veterinæren enda viktigere i landets beredskap mot smittsomme sykdommer.

Da er det avgjørende at det finnes veterinærer tilgjengelig alle steder hvor det drives husdyrproduksjon. Økningen i det øremerkede stimuleringstilskuddet til veterinærer i kommunene som KrF fikk inn i statsbudsjettet for 2019 er en god start, men dette må videreføres og styrkes for å sikre en tilstrekkelig beredskap over hele landet.

Våre medlemmer har bred veterinærmedisinsk og naturvitenskapelig bakgrunn og kan gjøre jobben, men dette vil kreve oppdatering av kunnskap om obduksjon, prøvetaking og diagnostikk i tråd med Veterinærinstituttets planer for fremtidig beredskap. Det offentlige må stå ansvarlig for utgiftssiden og nødvendig kompetanseheving og etterutdanning.

Veterinærene ute i distriktene må vite hva de skal gjøre med den døde grisen og de må vite hvem som skal finne ut hvorfor den døde. Ansvaret og kostnadene forbundet med å formidle denne kunnskapen til veterinærer, både de som har studert i Norge og de som har studert i utlandet, må tas av Bollestad og hennes departement.

Det er foruroligende å lese at Landbruks- og matdepartementet i et brev til Veterinærinstituttet sier at det er uklart hvilke strategiske vurderinger som ligger til grunn for omorganiseringen og ber om at det så snart som mulig legges fram en mer konkret og helhetlig plan for instituttets fremtidige oppgaver innen grønn sektor.

For Veterinærforeningen ser det ut som om ingen med sikkerhet vet hvem som skal håndtere den døde grisen – og ikke minst hvem som skal finne ut hvorfor den døde med de konsekvenser dette kan få for dyrehelse og folkehelse. De privatpraktiserende veterinærene har med denne omleggingen i enda større grad blitt landets 24/7 førstelinjeberedskap mot smittsomme sykdommer.

Veterinærforeningen forventer at det offentlige legger en plan for nødvendig kompetanseheving og etterutdanning for praktiserende veterinærer. Vi deltar gjerne i en dialog og i utarbeidelsen av denne.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Framtidsvyar for språket