Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvem skal finansiere norsk landbruk?

Konsekvensen av å la landbruksinteressene gå foran eksportnæringenes behov for bedret markedsadgang, er alvorlig.

Sjømatnæringen er en lønnsom og subsidiefri næring. Skal vi lykkes med å sikre flere kroner til fellesskapet, må vi få bedret adgang til våre viktigste markeder, skriver Geir Ove Ystmark. Foto: Mariann Tvete
Sjømatnæringen er en lønnsom og subsidiefri næring. Skal vi lykkes med å sikre flere kroner til fellesskapet, må vi få bedret adgang til våre viktigste markeder, skriver Geir Ove Ystmark. Foto: Mariann Tvete

Norge står foran en stor omstilling. Inntektene fra olje og gass reduseres i årene fremover. Da trenger vi andre eksportnæringer som kan skape verdier og sikre skatteinntekter. Bare slik kan vi opprettholde et norsk landbruk som må ha overføringer fra staten. Nationen svarer med å slå hardt mot krav som kan bedre eksportmulighetene for sjømatnæringen.

Les Nationens leder:

Bakteppet er de pågående forhandlingene med Storbritannia om en frihandelsavtale. Norge krever med rette at vi må få reduserte tollsatser på sjømatprodukter. Storbritannia er vårt femte største marked, og er et godt betalende marked. Skal vi realisere vekstpotensialet i sjømatnæringen er vi avhengig av at mer av bearbeidingen skjer i Norge. Da må tollsatsene ned.

På lederplass skriver Nationen at sjømatnæringen ikke trenger bedret markedsadgang, og illustrerer det ved å vise til at eksporten av norsk sjømat har økt fra 31,4 milliarder i 2000 til 107,3 milliarder i 2019. Det er en økning som viser sjømatnæringens potensial, men det er ikke i nærheten av den eksportinntekt-økningen Norge trenger. Derfor kan vi ikke møte fremtiden med håpløse handelsvilkår til våre viktigste markeder.

Annonse

Konsekvensen av å la landbruksinteressene gå foran eksportnæringenes behov for bedret markedsadgang, er alvorlig. Da må vi belage oss på større kutt i de offentlige budsjettene og en svekket handelsbalanse.

Sjømat Norge støtter at vi skal ha sterke næringer i distriktene. Vi er glade i kua, bonden og matproduksjonen på land. Sammen med landbruket er vi stolte matprodusenter som deler ansvar for norsk selvforsyning. Men vi trenger næringer som kan bære vår felles velferd inn i fremtiden. Sjømatnæringen er en lønnsom og subsidiefri næring. Skal vi lykkes med å sikre flere kroner til fellesskapet, må vi få bedret adgang til våre viktigste markeder.

Verden er ikke så enkel at vi uansett får solgt fisken. Matvaremarkedene er preget av tollbeskyttelser og bruk av tekniske handelshindringer. Hvis man er i tvil, er det bare å ta turen over svenskegrensen. Der ligger det tett med bedrifter som foredler norsk sjømat til EU-markedet. Hovedårsaken er at vi i dag har for høye tollsatser på bearbeidet fisk til Europa. Det er arbeidsplasser og verdiskaping som vi kunne hatt i Norge.

Å bearbeide fisken i Norge er god sirkulærøkonomi, og med bruk av restråstoffet skaper vi enda flere arbeidsplasser og inntekter til landet.

Regjeringen er tydelig på at vår næring skal vokse fordi Norge trenger den. De pågående forhandlingene med Storbritannia er syretesten på om de faktisk vil bidra til økt foredling av sjømat i Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klimatall for hest og jordbruk