Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva vil partiene gjøre for å sikre lokalsamfunn og Norge mot klimaendringene?

Norge, som et rikt, vestlig oljeland, har et historisk ansvar å kutte sine utslipp, slik at vi reduserer omfanget av klimaendringene.

Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker. Foto: Changemaker

Norske kommuner bruker milliarder på klimatilpasning for å komme unna de største katastrofene klimaendringene kan skape. Dette viser hvor stort behovet er for hjelp i fattigere land som møter de samme krisene.

Forsikringsselskapet If har gjort en spørreundersøkelse blant norske kommuner der de ser hvor gode vi er på klimatilpasning. Det vil si tiltak som skal til for å begrense skadeomfanget av klimaendringene som gjør seg gjeldende i vår tid og som kommer til å bli verre.

Klimaendringene kommer til å gi oss mer ekstremvær og tørke, som truer livsgrunnlaget for mange bønder og sikkerheten i distrikter der ras vil ta flere veier og flom tar flere hus. Rapporten viser at innlandet og kystkommunene scorer like godt på klimatilpasning, men ikke i nærheten av godt nok.

Stavanger troner på topp av kommunene som har kommet lengst i å tilpasse seg klimaendringene. Ordfører Christine Sagen Helgø (H) sier til NRK at “Det er helt åpenbart at vi kan spare penger ved å jobbe forebyggende og tilrettelegge for et våtere og varmere klima, i stedet for å ha de store utgiftene på ødeleggelser.”

Annonse

Dette er tiltak som koster mye, selv for kommuner i et rikt land. Likevel kan og må vi ta oss råd til disse investeringene for fremtiden. Det er det derimot ikke alle som kan.

Tørken og stormene som rammer Norge i økende grad, skaper kaos og krise i fattigere deler av verden. Mens klimaendringene koster vanlige folk og forsikringsselskaper i Norge millioner av kroner, raserer de hele livsgrunnlaget til mennesker i utviklingsland som rammes av klimaendringene.

Der vi i Norge har råd til å gi bønder erstatning for noen av tapene de led under tørken 2018 , bygge vannmurer og rassikre bygder og veier, må mennesker i andre land flykte fra hus og hjem. De har ikke nok penger til å ruste seg mot klimaendringene.

I 2018 ble hele 16 millioner mennesker internt fordrevet på grunn av klimaendringer. FN anslår at 200 millioner mennesker vil bli klimafordrevne innen 2050. I motsetning til flyktninger fra krig og konflikt anerkjennes ikke klimafordrevne som flyktninger og har ikke rett på beskyttelse.

De fleste klimafordrevne bor i utviklingsland, og har lite ansvar for de klimagassutslippene som har skapt klimaendringene vi ser i dag. Norge, som et rikt, vestlig oljeland, har et historisk ansvar å kutte sine utslipp, slik at vi reduserer omfanget av klimaendringene. Vi har også et ansvar overfor de millionene av mennesker som i dag blir drevet på flukt på grunn av tørke, flom og andre værrelaterte katastrofer.

Mange land må nå tilpasse seg en helt ny hverdag, og det er en omstilling som vi vet at koster masse penger, penger disse landene ofte ikke har. Derfor må utviklingsland få hjelp til å håndtere klimaendringene som allerede er her. De må få finansiell støtte til utslippskutt og tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Changemaker mener at Norge må gi 65 milliarder kroner i klimafinansiering, der minst 15 milliarder går til tilpasning.

I årets valg bør velgerne absolutt spørre hva partiene vil gjøre for å sikre lokalsamfunn og Norge mot klimaendringene. Men vi må også kreve at våre klimapassive politikere i regjering og Storting tar seg sammen, våkner fra oljedvalen og tar ansvar for den situasjonen vi har skapt for millioner av mennesker i andre deler av verden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kua tar og kua gir