Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva skjedde med boligene for eldre i distriktene?

I statsbudsjett for 2022 var det foreslått et pilotprosjekt med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre med en bevilgning på 5,7 millioner kroner og en tilsagnsramme på 57 millioner kroner.

Bo hjemme: Vi skal kunne bo i våre egne hjem så lenge som mulig, skriver Trude Drevland. Foto: Berit Roald / NTB
Bo hjemme: Vi skal kunne bo i våre egne hjem så lenge som mulig, skriver Trude Drevland. Foto: Berit Roald / NTB

Dette var en satsing tilknyttet boliger for eldre i distriktene. Det er med vemod jeg nå registrerer at regjeringen vil stryke denne posten. Skulle ikke dette være vanlige folk og distriktene sin tur?

Flere eldre som lever lenger betyr store demografisk endringer i årene som kommer. Dette er en samfunnsutvikling som må håndteres om vi skal sikre et samfunn som er både sosialt og økonomisk bærekraftig. Målet er at vi skal greie oss selv så lenge som mulig, og slik sørge for at behovet for omsorg og tjenester utsettes.

Vi skal kunne bo i våre egne hjem så lenge som mulig. Men de husene folk bor i er kanskje ikke egnet til å bli gammel i, eller de ligger langt unna et bygdesentrum. Det vil derfor være behov for å flytte til en mer tilpasset bolig. Det forutsetter imidlertid at det finnes egnede boliger å flytte til. Utfordringen på mange mindre steder er tilgangen.

Dette gjelder spesielt i distriktene. I de tynnest befolkede områdene. Gledelig var det derfor at det i forslag til statsbudsjett for 2022 var foreslått en satsing nettopp på boliger for eldre i distriktene.

Når vi nå ser at den nye regjeringen med et pennestrøk har fjernet hele denne posten fra budsjettet er det intet annet enn nitirist. Hvordan er det tenkt at folk skal bo for at de skal klarer seg selv?

Annonse

Det er en kjensgjerning at vi må klare oss selv lengst mulig. Og da må det også legges til rette slik at vi både har en bolig og et nærmiljø som er trygt og inkluderende.

Med mer tilrettelagte boliger greier vi oss lenger uten tjenester. Og den dagen vi måtte ha behov for tjenester vil det være langt enklere for hjemmetjeneste hvis vi bor mer samlet, nært et bygdesentrum. I dag er faktum at hjemmetjenesten mange steder bruker mer tid i bilen enn på hjemmebesøk. Tilrettelagte boliger vil avlaste en stram kommuneøkonomi og ikke minst reduserer behovet for tjenester og helsepersonell.

I forbindelse med fremleggelsen av demografimeldingen "Det handler om Norge", uttalte leder av arbeidet, Victor Norman, at "Distriktene minner om et gamlehjem og vil etter hvert se ut som en kirkegård om en ikke gjør noe." Og det er nettopp det som er poenget. Det må gjøres noe og det må tenkes nytt om hvordan samfunnet skal utvikle seg for å sikre bærekraftige og aldersvennlig lokalsamfunn.

Sykehjemsplassene er dyre. Trygghetsboliger vil koste en brøkdel av prisen. Og det vil også være mulig å tenke seg at dette er boliger som også innbyggerne selv vil være med å finansiere.

I vårt arbeid i Rådet for et aldersvennlig Norge har demografiendringene og boligpolitikk for eldre være to sentrale tema, og noe som vi er opptatt av et kommende råd skal fortsette å jobbe med. Det må tenkes nytt.

Neste artikkel

Vil Bondelaget løfte i lag med distriktsjordbruket?