Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva skal Norge leve av etter oljen?

Hva skal Norge leve av den dagen oljeinntektene ikke lenger strekker til for å kunne finansiere den norske velferdsmodellen?

Har bidratt til velferden vår: Ekofisk. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Før oljen var Norge et fattig industriland, men selv etter de rekordstore oljeinntektene, har Norge en industri som er på størrelse med halvparten av snittet i EU. Sammenligner vi oss med Tyskland, er vi nede på en tredjedel. Det betyr at oljepengene har vært brukt til andre ting enn å skape arbeidsplasser utenfor oljeindustrien.

De store oljeinntektene gjør at Norge først og fremst har en petroleumsøkonomi, eller er en oljestat som Norge ofte betegnes som av utenlandske økonomer.

Så hva kan Norge lære av bedriftsbygging andre steder i Europa? I og med at de offentlige utgiftene i de siste årene har økt fra 55 til 59 prosent av BNP, er det på tide å lære av andre land, for å kunne imøtegå de enorme økte kostnadene som Norge etter hvert får med langt flere eldre, og ved at en stor andel av befolkningen står helt utenfor arbeidslivet.

For å kunne skape nye arbeidsplasser må Norge ta i bruk hele landet. Istedenfor å klage over for mye kjøtt på lager hos bøndene, og forsøke å legge ned bærekraftige næringer som pelsdyrnæringen, bør Norge lære av andre land.

Annonse

Mens den lille sjokoladefabrikken Hval ble forsøkt "halshugget" med en sukkeravgift, så eksporterte samtidig Belgia sjokolade for milliarder. Nederland selger enorme kvanta med ost til Kina. I Romania prøves det frem på til tider skrinne jorder med nøtteproduksjon. Italia holder på å bli verdensledende i eksport av økologiske matvarer.

Dette ser vi her hjemme, med flere og flere italienske økologiske varer å velge imellom. Når klimaet blir mildere vil det i Norge i fremtiden bli flere muligheter for dyrking. Bruk av ny teknologi, gjør at allerede mye kan prøves ut uavhengig av klima.

Økt fokus på økologi og gjenbruk gir mindre salg av forbruksvarer, fordi dette er noe som må til for å kunne bevare naturen. Inntaket av mat vil derimot forbli det samme, eller i mange land være økende.

I Norge, som fra før har mye innovasjon i fiskerinæringen, bør snart fokuset bli satt på landbruket, som et naturlig sted for eksport, og for å kunne skape nye arbeidsplasser i distriktene.

Norge bør ikke kopiere feilene til EU, men beholde de mindre gårdsbrukene, som ved driften vedlikeholder kulturlandskapene, og selger kortreist mat. Samtidig har Norge noe å lære av suksessene innenfor EU.

Landbruket i Norge trenger støtte til innovasjon. I langt større grad enn i dag.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

KrF gjer ein skilnad!