Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva gjør vi nå, statsråd Bollestad?

Norsk grøntproduksjon lever med høy usikkerhet, ikke bare med krevende produksjon i klimatisk yttergrense, men også politisk uforutsigbarhet.

Politisk ansvar: At usikkerheten nå ved inngangen til årets sesong er vesentlig større enn i fjor, er et politisk ansvar, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Politisk ansvar: At usikkerheten nå ved inngangen til årets sesong er vesentlig større enn i fjor, er et politisk ansvar, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Arbeidskrevende operasjoner har i flere tiår vært løst ved sesongpendling innenfor det felles europeiske arbeidsmarkedet. Det politiske flertallet har ønsket denne utviklingen. Norske frukt- og grøntprodusenter har tilpasset seg.

Fruktproduksjon har et langt perspektiv. Plantene står typisk i jorda i 20 år eller mer, investeringene er høye, og feltene må stelles kontinuerlig. Fruktprodusentene kan altså ikke velge å plante eller ikke, de kan heller ikke «slå av» produksjonen for én sesong.

I fjor la produsentene ned et betydelig arbeid sammen med myndighetene for å formulere et regelverk for trygg matproduksjon og matforsyning under pandemien. Mattilsynets «Smittevernveileder» for vår bransje har vært fulgt under hyppig endrede regelverk og gav sikker forsyning av norske grøntprodukt gjennom fjorårssesongen.

At usikkerheten nå ved inngangen til årets sesong er vesentlig større enn i fjor, er et politisk ansvar.

Vi oppfatter at det har lite eller ingenting med smittevern å gjøre når grøntnæringen nå nektes å ta inn arbeidskraft via karantene. Nostalgisk ideologisering med utgangspunkt i en imaginær idyll titalls år tilbake i tid er katatstrofalt slett krisehåndtering. At partier som har vært pådrivere for tilslutning til en åpnere verden også når det gjelder arbeidskraft gjør seg til talsmenn for dette, er et stort paradoks.

"Da jeg var ung..."

"Nostalgisk ideologisering med utgangspunkt i en imaginær idyll titalls år tilbake i tid er katatstrofalt slett krisehåndtering."

Beslutninger om hvor mye som skal investeres i årets sesong tas nå, og i økende grad oppfattes statsrådens ideologiserte svar om hvordan verden burde vært som tomme ord, og svært lite relevante oppfølginger av hennes egne oppfordringer om å «plante og så som normalt».

Mye av fruktproduksjonen er lokalisert på Vestlandet. I Hardanger, indre Sogn og Nordfjord er tilgangen på lokal arbeidskraft i utgangspunktet svært begrenset. For norske arbeidstakere er jobber i reiselivsbransjen mer attraktive enn jobber i landbruket. Sannsynligheten for å lykkes med å dekke behovet uten utenlandske sesongarbeidere er nær null.

Den norske fruktproduksjonen står for en førstehånds verdiskaping på over en halv milliard kroner.

Sammen med grossister og kjeder har vi definert en målsetting om 50 prosent volumvekst og 150 prosent verdivekst kommende tiår. Å skusle bort optimismen og investeringskraften som trengs for å nå disse målene er fort gjort, og er nå i ferd med å skje gjennom håndtering av en forbigående pandemi.

Annonse

Vi forventer at statsråd Bollestad instruerer Landbruksdirektoratet om hurtig å behandle søknader om unntak fra innreiserestriksjoner også for erfarne, arbeidsvillige og utholdende, men ufaglærte sesongarbeidere som ikke har vært hos oss tidligere fra EØS-området.

Det er umulig for oss å forstå hvordan det av mittevernhensyn kreves at en sesongarbeider må ha vært ansatt hos samme grøntprodusent tidligere for å kunne slippe inn.

Spørsmålet til statsråden er derfor: Hva svarer vi produsentene nå, i dag, når de spør om de skal svi bort årets blomster? Disse avgjørelsene tas nå, akkurat nå. Vi er vant til å leve med risiko, men trenger ikke politisk konstruert risiko i tillegg.

Innvik Fruktlager

Sogn Frukt og Grønt

Hardanger Fjordfrukt

Nå Fruktlager

Ullensvang Fruktlager

Ryfylkefrukt

Telefrukt

Fellespakkeriet

Kulturansvarlige i Nordgrønt og Gartnerhallen

Styringsgruppa frukt, GPS

Coop Norge

BAMA Gruppen

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Støre satser på nasjonalt eierskap og kompetanse