Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva er problemet i dagligvarebransjen?

Næringsdepartementet, Torbjørn Røe Isaksen og Konkurransetilsynet famler i blinde og er i ferd med å kriminalisere en hel bransje.

Næringsminister: Torbjørn Røe Isaksen, da han presentere innholdet i en stortingsmelding om handelsnæringen på en Kiwi-butikk. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix

Men det er ikke ulovlig å pakke inn innkjøpsbetingelsene slik at skrivebordsøkonomer og politikere ikke kan forstå dem.

La oss spole tre år tilbake, til en pressemelding fra regjeringen 15.03.2016: «Styrker konkurransen i dagligvarebransjen. Konkurransen i dagligvaremarkedet er for dårlig. Nå kommer regjeringen med flere tiltak for å styrke konkurransen.»

Sannelig, dette var nye takter! Godt, etter at de utenlandske aktørene Lidl og ICA forsvant i henholdsvis 2007 og 2015. I ettertid er det vanskelig å finne noen tiltak fra daværende ansvarlig statsråd Monica Meland, utenom en svært dyr rapport fra Oslo Economics: Etableringshindringer i dagligvaresektoren.

Når Torbjørn Røe Isaksen later som han er på banen, er det ut fra uvitenhet eller inkompetanse i sin egen stab. Konkurransetilsynet har siden DNs avsløringer i 2005 om hylleplass- og såkalt «joint marketing» hatt feilaktig fokus på leverandørenes makt og tapt i Høyesterett mot meieribedriften Tine, titalls millioner ble kastet bort på skattebetalernes regning.

Men det er dagligvarekjedene som har bukta og begge endene her. Konkurransetilsynet ser ikke ut til å forstå hvordan blekksprutarmene til Johannson-familiens Norgesgruppen/ASKO (Kiwi, Spar, Meny) har, med tilnærmet monopol til Forsvaret, sykehus, offentlige og private kantiner og restauranter som Peppe’s, i tillegg til kiosk og bensinmarkedet. Norgesgruppen er dominerende aktør i tre segmenter: Dagligvare, kiosk & bensin og storhusholdning. Det gir en enorm innkjøpsmakt. Røe Isaksen og Konkurranetilsynet bør forsøke å se konteksten her.

Den enorme profitten som er generert gir Norgesgruppen eiendomsmakt. Hvem eier kjøpesentrene rundt omkring i landet her? Tror Røe Isaksen at Rema 1000 får slippe inne på Scala Eiendom (eid av Johannson) sine kjøpesentre?

Annonse

Konkurransetilsynet har siden 2005, da en såkalt «meldeplikt» for de 25 største leverandørenes avtaler til kjedene måtte innrapporteres, sittet på innholdet i avtalene. Jeg har fulgt med Konkurransetilsynet siden da. Ja, de var litt skeptiske da Safari-kjeden i Bergen ble slukt av Norgesgruppen/Johannson i 2012.

Her er kort forklart de enkle mekanismene som Røe Isaksen og Konkurransetilsynet ikke forstår (eks. Stabburets leverpostei fra Orkla): X paller hentes av Norgesgruppen/ASKO. Faktura følger varen som betales pr 20 dager (det fratrekkes en liten «grossistrabatt» (4-5 prosent) som skal dekke ASKO sin distribusjonskostnad).

Så langt går varen én vei og betalingen den andre, som i en gammeldags torghandel. At dagligvarekjedene har en omvendt fakturering av betaling for best mulig plassering i hyllen (gripehøyde) og betaling for eksponering av påskeegg og julemarsipan i kasseområdene er en enkel sak. Er det noen som burde forstå disse enkle sammenhengene er det Konkurransetilsynet og konkurransedirektør Lars Sørgard.

Dagligvarebransjen er ikke kriminell. Det trengs hverken etterforskning eller økning av staben i Konkurransetilsynet. Her er løsningene for å skape transparens:

1. Forby hylleplassbetaling

2. Forby «joint marketing».

Èn leveranse, én faktura. Det enkle er av og til det beste, Torbjørn Røe Isaksen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nødvendig gransking av dagligvarebransjen