Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva er alternativet til økt konkurranse i meierisektoren? Færre melkebønder

Vi slutter oss til Stortingets syn om at landbrukssektoren må være regulert, og i motsetning til hva Havro insinuerer, er vi ikke tilhengere av et frihandelsdogme.

Når en utfordrer som Q-meieriene lanserer produkter som Drømmelett og Skyr, skjerper det også Tine, skriver forfatterne av innlegget. Foto: Mariann Tvete
Når en utfordrer som Q-meieriene lanserer produkter som Drømmelett og Skyr, skjerper det også Tine, skriver forfatterne av innlegget. Foto: Mariann Tvete

Hilde Lysengen Havro, debattleder i Nationen, har liten tro på at bønder vil tjene på økt konkurranse om melken (Nationen, 16. juni). Men hun sier ingen ting om hva hun mener er alternativet for å stimulere til økt avsetning av melk. I stedet kritiserer hun et innlegg vi hadde i Nationen 12. mai. Der redegjorde vi for hvorfor konkurranse kan være gunstig, og pekte på noen konkurransemessige utfordringer. Det er interessant at hun tillegger oss meninger vi ikke har fremmet og motiver vi ikke har.

Les kommentaren til Nationens Hilde Lysengen Havro:

Havro hevder at vi har «eit veldig politisk framlegg, som vil få store politiske konsekvenser». Her kan det være grunn til å minne henne om at alle partier i Stortinget – bortsett fra SV –fremholdt at «Konkurransen gir bonden reelle alternativ for salg av melk, og bidrar til produktutvikling og bedre utvalg for forbruker, økt verdiskapning og avsetning for norsk melk» (Innstilling til Stortinget 251 S, 2016-2017). Så hvis vårt innlegg var politisk, var det i det minste i samsvar med holdningen til et bredt flertall på Stortinget. Havro og SV representerer ytterpunkter, men det gjør dem ikke mindre politiske. Å skape økt konkurranse er selvsagt også et politisk valg, men det er et valg stortingsflertallet har tatt. Det er dét flertallets syn vi argumenterer faglig for å sette ut i livet.

Stortinget vurderer økt konkurranse i meierisektoren, særlig på innsamlingsleddet, som et sentralt virkemiddel for å bedre utsiktene for norsk landbruk. Konkurranse er en velutprøvd medisin, men ingen vidunderkur, for å stimulere til økt etterspørsel gjennom blant annet økt produktutvikling. Når en utfordrer som Q-meieriene lanserer produkter som Drømmelett og Skyr, skjerper det også Tine.

Annonse

Slik vi leser Havro, legger hun til grunn at det kun er bønder som får et konkret alternativ til Tine som får gevinst av økt konkurranse. I dag er det begrenset til bønder rundt Q-meierienes to anlegg på Jæren og i Gausdal. Stortingets vurdering er derimot at siden konkurranse stimulerer til innovasjon og produktutvikling, vil alle melkebønder tjene på dette. Også de som ikke kan forvente alternativer til Tine på innsamlingsleddet. Tines kostnader ved å hente melk fra «ulønnsomme» bønder skal dekkes gjennom infraktstøtten. Problemet er at hvis trenden med redusert melkeetterpørsel fortsetter, så kan det bli nødvendig med ytterligere kvotereduksjoner. Det kan bety kroken på døra for mange bruk der kvotene allerede i dag er så små at det truer bærekraftig drift. Økt konkurranse om melken og produktutvikling på industrileddet kan bidra til å hindre en slik utvikling.

Vi slutter oss til Stortingets syn om at landbrukssektoren må være regulert, og i motsetning til hva Havro insinuerer, er vi ikke tilhengere av et frihandelsdogme. Vi mener heller ikke at det en ulempe å være organisert som samvirke, og våre forslag gjør det hverken vanskeligere eller mer kostbart å melde seg inn i Tine enn det er i dag. Derimot peker vi på at dersom Tines patronasje tilfaller alle bønder som har melkevote, uavhengig av hvilket meieri de leverer melken til, så kan potten med konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen reduseres. Den umiddelbare konsekvensen av det, er at avgiften på drikkemelk kan reduseres.

Havro kommenterer også at Hjelmeng som leder i markedsbalanseringsutvalget gikk inn for en gradvis deregulering av markedet. Hjelmeng omtalte markedsbalanseringsordningen som "et eget og særpreget normsystem uten klart definerte rettigheter og plikter, som langt på vei fremstår som frakoblet fra Stortingets lovgivende myndighet". Havros og andres innlegg tyder på at enkelte ønsker at det fortsatt skal være tilfelle.

Forfatterne har vært engasjert av Q-Meieriene for å analysere spørsmålene som diskuteres. Hjelmeng har også arbeidet for Synnøve Finden med tilgrensende spørsmål.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Raudt lys for Dyrevernalliansen