Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyres og vennepartienes yrkesforbud mot pels

Et tips om "næringspartiet" Høyre med et yrkesforbud ville normalt gi høge odds

Vil ikke ha pelsdyrnæring: De fire regjeringspartiene, her med partilederne Erna Solberg (Høyre), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (Venstre) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Vil ikke ha pelsdyrnæring: De fire regjeringspartiene, her med partilederne Erna Solberg (Høyre), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (Venstre) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Likedan for Frp og det en gang liberale Venstre. Men akk, regjeringskontorer og maktposisjoner frister nok til å legge prinsipp og holdninger til side. For nåværende og etter hvert beskjedne snaut 200 norske produsenter betyr dette pr. nå yrkesforbud og kroken på døra.

Medregnet arbeidskraft og ringvirkninger kan det dreie seg om godt over fem hundre årsverk med gjennomsnittlig årlig verdi av omsetning siste ti år nær 340 mill. Dertil kommer verdien av fôrproduksjon som nå sysselsetter et tjuetalls personer og årlig nytter 30 til 40.000 tonn fiske- og slakteavfall som ellers i beste fall ville blitt gjødsel eller kanskje spesialavfall.

Det kan imidlertid innrømmes at noen prinsipp og holdninger må legges til grunn for denne som i andre næringer:

1) Dyrevelferd må være god og forsvarlig.

2) Ved tvungen avvikling skal erstatning kompensere for tapte inntekter innen en rimelig periode

Annonse

3) investeringer som blir verdiløse på grunn av et forbud må erstattes.

Det er ikke realistisk å tro at etterspørsel etter pels på sikt vil opphøre med et produksjonsforbud i Norge. Det dreier seg tross alt om en klesvare brukt i store deler av verden fra tidenes morgen. I stedet må en se for seg import fra land med gjennomsnittlig dyrevelferd som knapt kan antas bedre enn i Norge.

Et tankekors blir det også at mye av pelsbruk erstattes av kunststoffer basert blant annet for en stor del på olje. Disse kan mye til dels ende opp i naturen som brysomme og seint nedbrytbare mikrofibre etter sin brukstid.

Jeg tillater meg et familiært tilbakeblikk fra vestlandsgarden der far min vokste opp med åtte søsken som alle fikk skolegang og yrkesopplæring ut over folkeskolen, sannsynlig fordi reveholdet ga litt ekstra inntekter på 1920-tallet og utover. Bare en av søsknene, en lærer, ble venstremann, noe han gikk bort fra seinere da partiet delte seg.

Om yrkesforbudet for pelsprodusentene gjøres om, gjenstår å se, men om dyrevelferd ivaretas er det vanskelig å se annet enn god ressursbruk og positiv verdiskapning for folk i næringa så vel som for stat og kommuner.

En utfordring for fagmiljøene i samarbeid med konstruktive krefter kunne være utvikling av dyrerom og miljø for dyra meir likt naturlige habitat innenfor praktiske og økonomiske rammer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi teller på knappene om Mo i Rana er for lite