Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høy inflasjon er en av de største utfordringene etter pandemien

Den nye regjeringen bør utarbeide en beredskapsplan knyttet til økonomiske kriser og uroligheter.

Sårbar verdensøkonomi: At gjeldsproblemene til et eiendomsselskap i Kina kan skape så mye ustabilitet i verdensmarkedene, er i seg selv en god indikator på hvor sårbar verdensøkonomien også kan være, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Sårbar verdensøkonomi: At gjeldsproblemene til et eiendomsselskap i Kina kan skape så mye ustabilitet i verdensmarkedene, er i seg selv en god indikator på hvor sårbar verdensøkonomien også kan være, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Ser man på tallene som FNs landbruksorganisasjon FAO kom med den 7. oktober angående internasjonale matvarepriser, samt kornpriser, vil man raskt legge merke til at matvareprisindeksen har økt med 32,8 prosent siden september 2020.

Angående disse tallene, så har man en rekke faktorer som påvirker. For selv om disse tallene i stor grad er påvirket av naturbetingende faktorer, så er det likevel viktig å være forberedt på hvordan tallene kan gi en indikator på flere problemer som sammen vil kunne føre til større og langvarige kriser.

Tyskland og resten av Europa sliter nå med høy inflasjon, inflasjonen er den høyeste på flere tiår. Faktisk har inflasjonene steget med 4,1 prosent, som er det høyeste nivået på 28 år. At inflasjonen er forbigående er neppe tilfelle.

Sentralbankene til nesten alle verdens land har stått overfor problemstillingen om å måtte øke pengemengden som er i sirkulasjon for å kunne finansiere krisetiltak til næringsliv og kriserammede bedrifter. Problemet er at dette på sikt selvfølgelig vil føre til høyere inflasjon. Dette betyr at verdien av penger blir redusert ved at den eksisterende pengemengden økes, at det “trykkes” opp mer som man kan kalle det i dagligtale.

Annonse

Også i Norge har sentralbanken stått overfor problemstillingen om å øke styringsrenten for å motvirke høyere inflasjon. Et annet problem er det politiske bestemte gjeldstaket som har blitt diskutert i den amerikanske kongressen, dette er et fastsatt gjeldsnivå som viser til hvor mye gjeld staten kan akseptere ved økt pengetrykking.

Slik jeg ser det, er det nå viktig at den nye regjeringen utarbeider en beredskapsplan knyttet til økonomiske kriser og uroligheter. Det at eksempelvis gjeldsproblemene til et eiendomsselskap i Kina kan skape så mye ustabilitet i verdensmarkedene er i seg selv en god indikator på hvor sårbar verdensøkonomien også kan være.

I Norge vil styringsrenten gradvis gå oppover, fra sin historiske nullrente som ble iverksatt under pandemien. Dette er et godt tiltak for å dempe høye inflasjonstall på medium til lang sikt, men kan skape problemer for de med høy gjeld.

Historisk sett har økt inflasjon ført til varig redusert kjøpekraft over tid, noe som går utover de som har dårlig råd fra før. Dette er et problem som igjen vil føre til at arbeidslivs-organisasjonene NHO og LO stadig må forhandle om lønnsoppgjør i en økonomi stadig mer preget av statlig gjeld og en sentralbank som stadig må utstede flere statsobligasjoner som blir utstedt ved auksjoner, for å hindre opphoping av statsgjeld.

Utstedelse av flere statsobligasjoner er også den foretrukne veien ut av en økonomisk krise, i stedet for å måtte øke skatter og avgifter betraktelig. Selv om det på sikt ofte ikke er nok for å dempe inflasjonen og prisstigningen.

I de kommende årene fremover håper jeg at vi som nasjon i større grad satser på verdier som fungerer som inflasjonssikring. Med økt inflasjon vil man også få større press på økt produksjon og effektivisering i mange sektorer. På tross av kriser, er det likevel håp. Det er særlig viktig at vi sikrer norske ressurser, spesielt også de mengdene med mineraler og metaller som ligger på havbunnen vår. For disse materialene er særlig ettertraktet både i dag, i morgen og i fremtiden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Støre satser på nasjonalt eierskap og kompetanse