Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hovlands messe for menigheten

Gunnar Hovland inviterer meg i Nationen 11.3 til en "prat og faktabasert gjennomgang". Ja, takk det samme!

Konkurranse: Takket være konkurransetilskuddene, opplever vi en konkurranse som fungerer, der aktører tar markedsandeler fra hverandre. Det er slik det skal være, skriver innsenderen. Foto: Lars Johan Wiker
Konkurranse: Takket være konkurransetilskuddene, opplever vi en konkurranse som fungerer, der aktører tar markedsandeler fra hverandre. Det er slik det skal være, skriver innsenderen. Foto: Lars Johan Wiker

Så langt har Hovland nemlig lite nytt å komme med. Mest av alt minner innlegget om en messe for Hovlands egen menighet, med en resirkulering av ubegrunnede argumenter som gjør Tines kommunikasjonsavdeling fortjent til status som miljøfyrtårn.

Les innlegget til Gunnar Hovland:

Innlegget krydres med ny feilinformasjon. Hovland skriver f.eks. at systemet er "transparent", at det føres jevnlig tilsyn av "ansvarlige myndigheter", og at alle konkurrenter får melk til "like vilkår".

Jeg nøyer meg å vise til at et enstemmig Markedsbalanseringsutvalg, der også Tine var representert, uttalte at "Samvirkets dobbeltrolle som regulator og kommersiell aktør kan … være uheldig. Systemet er bygget på tillit. Kontrollmulighetene er begrenset …. Kompleksiteten i systemet gjør at det er lite gjennomsiktig for utenforstående." (Evaluering av markedsbalansering i jordbruket, 2015, s. 75).

Takket være konkurransetilskuddene, opplever vi en konkurranse som fungerer, der aktører tar markedsandeler fra hverandre. Det er slik det skal være. Men tilskuddene tar sikte på å utlikne strukturelle og permanente ulemper for konkurrentene, derfor kan de ikke fjernes uten at konkurransen går dukken samtidig.

Annonse

Her finnes det andre løsninger, én jeg har tatt til orde for er å gjøre den vertikale separasjon mellom Tine Industri og Råvare reell. En annen er å justere melkeprisen til konkurrentene permanent etter en taksering av kapitalen i Tine.

Når Hovland velger å angripe konkurransetilskuddene, er det betimelig å minne om hvorfor de ble innført. Det var som erstatning for en taksering av Tine og tilhørende regulering av konkurrentenes melkepris – for å utjevne nettopp ulik melkepris. Ulik melkepris og strukturelle ulemper er begrunnelsen for konkurransetilskuddene, og det må foretas et valg – kompensere for ulempene eller fjerne det strukturelle problemet.

Hovland hevder også at prisutjevningsordningens formål er å sikre bøndene lik pris uavhengig av hvordan melken anvendes. Ny feilinformasjon. Dette var et problem i mellomkrigstiden, da bynære bønder kunne selge konsummelk til høy pris, mens distriktsbønder måtte produsere lagringsdyktige produkter som smør og ost pga. transporttiden – til lavere pris.

Ting fungerer ikke slik i dag; det som gjenstår er at innfrakttilskuddet hjelper Tine til å praktisere mottaksplikt til like vilkår uavhengig av geografisk plassering av produksjonen.

Jeg møter gjerne Gunnar Hovland til en diskusjon, kanskje helst post-korona. Men den må skje i åpent lende, ikke som en belæring av Gunnar Hovland om Tines fortreffelighet. I mellomtiden kan Hovland friske opp hukommelsen fra hans forrige periode i Tine, da grunnlaget for konkurransetilskuddene ble lagt.

Forfatteren har tidligere utredet konkurransemessige spørsmål i melkesektoren for Q-Meieriene og Synnøve Finden.

Neste artikkel

Slamring i stortingsdører