Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hør vinden suse – uten vindturbiner

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle fra regjeringspartiet Høyre har 5. august et innlegg i Nationen som ikke må få stå uimotsagt.

Westgaard-Halle har sammen med partiet sitt og Stortinget et alvorlig forklaringsproblem når de går for den mest konfliktskapende og naturødeleggende kraftproduksjonen av alle, skriver Eivind Salen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Westgaard-Halle har sammen med partiet sitt og Stortinget et alvorlig forklaringsproblem når de går for den mest konfliktskapende og naturødeleggende kraftproduksjonen av alle, skriver Eivind Salen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det er viktig hva hun skriver, for hun sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Hva hun skriver, er politikken hun og partiet hennes vil gi oss, hva de vil gå inn for.

Westgaard-Halle har brukt sommeren på å ta seg ulike «sommerjobber», som hun skriver, deriblant regionskontoret til Statkraft i Gaupne, Sogn og Fjordane. Der har hun gjort seg noen tanker.

Les innlegget til Westgaard-Halle:

Det er veldig lett å argumentere for vannkraft. Vannkraften er en norsk suksesshistorie, med norsk, offentlig eierskap, og med å gi veldig mye tilbake til lokalsamfunnet hvor det er bygget ut. Det er felles utnyttelse av felles verdier. Dessuten er vannkraften ren og fornybar, den er stabil, og den gir rikelig av både energi og inntekter. Vannkraften er en vesentlig del av det norske industrieventyret.

Vi er gudegitt med det beste energisystemet i verden. Og vi velger å satse for fullt på noe annet. Vi har den fineste cognac, men går for hjemmebrent, som én sa det. Hvorfor?

Westgaard-Halle kommer dårlig ut når hun forsøker å forklare i innlegget i Nationen. Det er vanskelig å forklare noe rasjonelt, når det er irrasjonelt. Vindkraft i Norge gir ingen mening. Vi har blant den vakreste naturen i Europa, blant de vakreste kyststrekningene i verden, det er komplett uforståelig at vi vil ødelegge det med vindkraft.

Annonse

Vi har overskudd på energi her i Norge, vi produserer mer enn vi bruker, så det er jo et vesentlig spørsmål hvorfor vi da skal subsidiere videre utbygging for eksport, der det også er utenlandskeide, private fond som skal ha den langsiktige inntekten. Kostnadene tar lokalt, og av fellesskapet, inntektene forsvinner langt unna, og til private.

Skulle vi ha behov for å produsere mer kraft, ligger et stort potensial i å oppgradere gamle vannkraftverk. Dette er en gave våre ansvarlige politikere og myndigheter skulle gripe med begge hender. Det er enkleste og letteste vei ut, men Westgaard-Halle hopper på første og beste innvending, som om målet ikke var å dekke landets energibehov, men å bygge mer vindkraft.

Hun tilbakeviser professor Leif Lia fra den nøytrale samfunnsinstitusjonen NTNU med å lene seg til Statkraft, som sier han tar feil, og selv har feilinvestert i vindkraft. Statkraft har tapt noen milliarder og ødelagt et reinbeitedistrikt med Fosen-anleggene i Trøndelag. Også for Statkraft burde spørsmålet brenne litt, hvorfor i all verden har de ikke satset mer på oppgradering av vannkraft?

Westgaard-Halle skriver at vassdrag aktuelle for utvidelse ligger i eller ved vernede områder. Det samme gjør til opplysning områder aktuelle for vindkraft. Jeg har brukt ferien min på å reise oppover Vestlandskysten, opp gjennom Trøndelag til Nordland, og så ned innover Innlandet. På rekke og rad ligger påbegynte og ønskede vindkraftverk i eller nær vernede områder. Haramsøya ligger midt mellom tre stykker av dem. Kjølberget ligger i Finnskog-leden. Øyfjellet har en nasjonalpark i nærheten, i tillegg til å ligge i flytteleia til et reinbeitedistrikt. Høyanger er varig vernet for videre vannkraftutbygging, men det hindrer ikke Fred Olsen og andre spekulanter i å ville bygge gigantiske vindkraftanlegg der.

Westgaard-Halle har sammen med partiet sitt og Stortinget et alvorlig forklaringsproblem når de går for den mest konfliktskapende og naturødeleggende kraftproduksjonen av alle. Hvorfor satser de ikke på den beste vi har, den vi kan, og den man ikke trenger kommunikasjonsrådgivere for å få folk til å skjønne at dette tjener lokalsamfunnet og fellesskapet. Vi trenger politikere og ansvarlige som snakker opp vannkrafta, ikke som snakker den ned.

Vindkraftutbygging i vannkraftlandet Norge er et gigantisk feilgrep. Det må vi ta konsekvensen av, og slutte med det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bygda som blør