Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hogst eller frivillig vern?

Rett før jul vernet Kongen i statsråd 40 skogområder som reservater etter nok en vellykket prosess med frivillig skogvern.

Stortingets målsetning er at ti prosent av skogen skal vernes. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Denne ordninger sikrer skogeierne en gullkantet kompensasjon for vernearealet, men bare et fåtall skogeiere kjenner til den.

For en skogeier som har skog med store naturverdier, vil det alltid være mest lønnsomt å tilby skogen til vern etter naturmangfoldloven. «Frivillig vern» er ett av samfunnets aller beste eksempler på en vinn–vinn–vinn-ordning: Skogeieren tjener bedre på å verne verdifull skog enn å hogge den ned, naturmangfoldet sikres for framtidige generasjoner, og vi som lever i dag får fortsatt mulighet til å studere og oppleve lite påvirket skognatur.

For den som eier skog med registrerte verneverdier eller andre store naturverdier, eller som har mistanke om at slike kan finnes på eiendommen, vil det være både lønnsomt og klokt å få undersøkt mulighetene for frivillig vern. Registrering av nøkkelbiotoper eller naturtyper, eller funn av truede og sårbare arter på eiendommen medfører sterke innskrenkninger i muligheten til å drive skogbruk.

Det er derfor viktig at private skogeiere blir oppmerksom på ordningen og de store mulighetene denne byr på for dem. Ordningen går ut på at du som skogeier kan tilby verneverdige deler av eiendommen til verneformål. Dersom det som tilbys har tilstrekkelig verneverdi, vil myndighetene igangsette en prosess med sikte på vern. I denne prosessen kan det også tas kontakt med naboer, med sikte på å få til et større område. Under hele prosessen kan dere sette foten ned og trekke tilbudet tilbake.

Litt avhengig av behovet for registreringer, tar en slik prosess 1-2 år.

Annonse

Fordelene for deg som skogeier med frivillig vern:

• Du beholder eiendomsretten til skogen, men staten kjøper retten til trærne, tømmeret og skjøtselen av skogen

• Du beholder retten til jakt og fiske, samt til bruken av evt. hytter i området

• Vernet utløser en erstatning som er vesentlig høyere enn det som er mulig å ta ut fra skogen i form av hogst. Erstatningene varierer fra 2 millioner til 7 millioner kroner per kvadratkilometer. Er eiendommen meget produktiv, har en stor bestokning og brukbare driftsforhold, vil en erstatning sannsynligvis vil ligge i øvre halvdel av spennet.

• Du får erstattet også de delene av området som du ikke ville kunne ha hogd på grunn av begrensningene som utløses gjennom funn av truede og sårbare arter og for nøkkelbiotoper/naturtyper.

• I motsetning til hogstinntektene, er erstatning for frivillig vern skattefrie

• Ved frivillig vern slipper du alle utgiftene til foryngelse og stell av ungskog som du forplikter deg til ved hogst.

Dersom du, som et eksempel, har 250 da skog som har verdier som kan inngå i et vern, og at det utløses en gjennomsnittlig erstatning, vil du gjennom vernet kunne få utbetalt i størrelsesordenen 1 million kroner skattefritt, samtidig som resten av skogen kan benyttes som før vernet.

Frivillig vern er tatt i bruk av mange skogeiere for å kombinere bevaring av store verneverdier og god økonomisk avkasting av eiendommen. Fylkesmannens miljøvernavdeling og skogeierorganisasjonene kan være deg behjelpelig, dersom du ønsker mer informasjon om ordningen, eller ønsker å få vurdert om din skog virkelig kvalifiserer for denne gunstige ordningen.

Noen påstår at du må hogge nå, fordi prisene på tømmer er så gode. La deg ikke lure: Har du verneverdig skog, vil vern alltid være mer lønnsomt. Erstatningene beregnes ut fra tømmerverdi og driftskostnader, og er svært rause. Og skattefrie.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vindmøller – i vinden!