Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hjelmeng skyver partene foran seg

Flertallet i i Hjelmeng-utvalget går lenger enn ESAs overdrevne forslag.

Leder: Erling Hjelmeng. Foto: Siri Juell Rasmussen
Leder: Erling Hjelmeng. Foto: Siri Juell Rasmussen

Næringsdepartementet oppnevnte i 2016 et utvalg for å behandle et krav fra ESA om å etablere egne selskaper og innføre selskapsskatt når kommuner og etater driver utleie og utnytter annen restkapasitet for sine tjenester mot betaling av billett eller egenandel. SFO og kulturskoler omtales i utredningen som kandidatområder for slike saker ut fra den juridiske logikk ESA ellers bygger på.

Annonse

Utvalgsleder og jusprofessor Erling Hjelmeng skyver i Nationen 29. januar partene (LO og NHO) foran seg når han prøver å forsvare seg mot den velbegrunnede kritikken som en KS-rapport skrevet av to økonomiprofessorer retter mot flertallsforslagene. Hjelmeng har rett i at handlingsrommet i jusen er stort nok til at faren for SFO er over for den nære framtid. Men det er debatten etter utvalget og ikke selve utvalgets innstilling som har gitt avklaringen.

Som medlem av mindretallet i Hjelmeng-utvalget kan jeg bekrefte at det selvsagt var ulike syn på privatisering. Hovedproblemet var imidlertid at lederen og utvalgsflertallet ikke viste interesse for å rydde opp i ESAs og Næringsdepartementets uryddige bruk av begrepet statssttøtte. De overså at EØS-avtalens regler allerede er «overbrukt» til å påføre ekstra kostnader og usikkerhet og i ytterste fall til «overstyrende» privatisering. Tilbud som idrettsanlegg, kulturinstitusjoner, sykehus (deres apoteker og kjøkken), skoler, brannvesen, parkering har allerede hatt grunn til bekymring. Ofte vil vi av nasjonale styringshensyn dele opp offentlige aktiviteter; noe annet er om overnasjonalt regelverk brukes til detaljstyring av lokal virksomhet.

Slikt kan skje ved innblanding i lokale saker som lite har med samhandel i EUs indre marked å gjøre. Bakgrunnen er et regelverk som, fornuftig nok, skulle begrense proteksjonistisk bruk av statsstøtte ved import og eksport når EU (og EØS) først satset mye på å fremme frihandel. Hjelmeng og et lite flertall går enda lenger enn ESAs overdrevne forslag og stiller krav om brukerbetaling og rigid kostnadsfordeling som kommersielle aktører ikke er underlagt. Det kan medføre at tjenester blir urimelig dyre, offentlig virksomhet mindre effektiv og at tilbud bortfaller. KS hadde god grunn til å få utredet kostnadene ved dette.

Neste artikkel

EØS – en 25-årsjubilant på godt og vondt