Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hjelmeng møter seg selv i døra

Utfordringene som Q-meierienes representant peker på, ble løst i 2004.

Det er nå på høy tid å avvikle de konkurransepolitiske tilskuddene og konkurrere på like vilkår fremover, uavhengig av selskapsform, skriver Tine-sjef Gunnar Hovland. Foto: Siri Juell Rasmussen
Det er nå på høy tid å avvikle de konkurransepolitiske tilskuddene og konkurrere på like vilkår fremover, uavhengig av selskapsform, skriver Tine-sjef Gunnar Hovland. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det er noe nærmest paradoksalt over å lese overskriften «Hvilken interesse representerer Hovland?» i Nationen 27. februar. Innlegget er signert en professor som tilfeldigvis har glemt å nevne at han, ved flere anledninger, har hatt betalte oppdrag fra både Synnøve Finden og Q-meieriene for å jobbe med nettopp de områdene han omtaler.

Jeg signerer som konsernsjef i Tine, og tenker at interessene jeg representerer er åpenbare: Tines eiere, melkeprodusenter over hele landet, og deres ønske om å forsyne forbrukere og kunder i hele Norge med sunne og bærekraftige meieriprodukter så effektivt, innovativt og langsiktig som mulig. Siden 1881 har våre eiere ment at å organisere seg i et samvirke er den beste måten å oppnå dette målet på.

Utfordringene Hjelmeng prøver å problematisere knyttet til rollefordelingen mellom Tine Råvare og Tine Industri ble gjennomregulert av ansvarlige offentlige myndigheter allerede i 2004. Da ble råvarehåndteringen skilt ut og opprettet som egen enhet med forsyningsplikt på melk til alle aktører til samme vilkår. Alle oppgaver knyttet til råvarehåndteringen frem til noteringspunktet er Tine Råvares ansvar. Etter dette er det Synnøve Finden, Rørosmeieriene, Normilk, Q-meieriene og Tine som overtar ansvaret i verdikjeden.

Alle aktørene forsynes derfor med melk til samme betingelser. Det er Landbruksdirektoratet som kontrollerer hvilke oppgaver som skal pålegges Tine Råvare, og at alle kostnader fordeles riktig. Direktoratet overvåker også prisen som Tine Råvare bruker ved omsetning av melk til aktørene i markedsordningen og Konkurransetilsynet overvåker Tines marginer i industrileddet for å forhindre marginskvis.

Annonse

Det Hjelmeng foreslår er derfor å slå inn dører som har stått vidåpne i 16 år.

Professoren skriver at jeg kommer med en bredside mot konkurranse og konkurrenter. Jeg vil igjen presisere mitt og Tines syn: Konkurranse på like vilkår er sunt, riktig og viktig. Punktum. Det sørger for at vi er skjerpet på innovasjon og effektivitet og det skaper økt verdi for kunder, forbrukere eiere og samfunn. Jeg har ved flere anledninger sagt at de konkurransepolitiske tilskuddene var riktig medisin da de ble innført, tidlig på 2000-tallet.

I dag, omtrent 20 år og 2 milliarder kroner senere, er hensikten oppnådd og det er ikke lenger behov for subsidiene. Q-meieriene er i ferd med å åpne Norges største konsummelkmeieri, i 2019 var de mer lønnsomme enn oss og vi har tilnærmet like store salgsandeler på melk i de sentrale strøkene. Joda, Tine har større andel i distriktene, men dette henger nok mer sammen med Q-meierienes egen strategi som ikke prioriterer mindre lønnsomme markeder, foreløpig, enn noe annet.

Jeg forstår at Hjelmeng, med sine interesser, ønsker å fremstille mitt syn som konkurransefiendtlig, men jeg kaller ikke konkurrentene våre for fløteskummere, ei heller aksjonærene deres for grådige. Det får stå for hans egen regning. Jeg ønsker kun å sette fingeren på forskjellen mellom et samvirke og et AS fordi selskapsformen medfører en kontrast i målene.

I et aksjeselskap som driver med meieriprodukter er melkeprisen varekostnad og jo lavere kostnadene er, jo høyere blir avkastningen til aksjonærene, dersom alt annet er likt. Det er ikke noe galt i å drive et aksjeselskap eller ha denne tilnærmingen til forretning. Men det er viktig at vi har et bevisst forhold til forskjellene i målsetting og konsekvensene for landbruket og et levende Norge.

Det er nå på høy tid å avvikle de konkurransepolitiske tilskuddene og konkurrere på like vilkår fremover, uavhengig av selskapsform. Det er best for forbruker, best for melkeprodusenter – best for samfunnet for øvrig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Strømkostnadene – mye større enn strømregningen for desember