Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Helt pottit

Jeg skal ikke reise mer enn ti mil, til Sverige, så kan jeg få tak i årets første, deilige nypoteter.

Vi må bare drømme om norske nypoteter, enn så lenge, skriver Robert Sørensen. Foto: Mariann Tvete

Her i vårt eget pottitland må jeg vente til langt ut i juni, kanskje helt til slutten, før jeg kan sette en dampende bolle med nye jordepler på middagsbordet.

At de norske nypotetene kommer når de kommer, er det naturlige grunner til. Men at vi ikke kan få kjøpt svenske nå, som er like gode og som bugner i trebingene i svenske butikker (ja de har trebinger for nypoteter på andre siden av Kjølen), er uforståelig.

Jeg skjønner det ikke! Hvorfor skal bare søta bror og nordmenn på harrytur og smak for jordas ypperste delikatesse og ikke bare såkalt gräddost til 30 kroner kiloen og billig øl, kunne nyte godsakene, mens vi andre må vente en måned til?

Går du i norske butikkers grønnsaksavdeling, finner du i disse dager såkalte nypoteter fra Frankrike og Israel. Jeg har sjekket, men noen fra Sverige, som i disse dager tryller frem de gode knollene, må jeg se langt etter.

Annonse

Uteblivelsen henger, ifølge en rådgiver i Landbruksdirektoratet, ikke sammen med norsk landbrukspolitikk, bondeorganisasjonenes nei og beskyttelsestoll, men med matkjedenes og – grossistenes innkjøpspolitikk.

Foruten ribbe og rødkål på julaften, og laaang frokost 1. juledag husker jeg fortsatt barndommens største kulinariske smaksopplevelser: Den hele norske og salte sommerskinka som fatteren brakte i hus til 17. mai, den første makrellen i juni, jordbærene som kom litt senere, og nypotetene som kom i begynnelsen av juli. Villaks og hummer hadde vi ikke råd til.

Jeg husker fortsatt den første nypotetmiddagen: Utelukkende nye poteter med godt smør, salt og pepper, og en neve dill. De skulle nytes, andektig, for prisen var høy. Det var fest, og festen varte ut august, da de første norske eplene, glassepler, gravenstein og åkerø, overtok gourmetracet, gjerne ervervet på mørke høstkvelders epleslang.

Den salte skinka har dessverre gått av moten, og er vanskelig å oppdrive. Makrellen kommer sigende inn allerede i april. Jordbær, importerte, kan vi kjøpe hele året til de norske kommer i juni. De makeløse norske eplene har ingen konkurrenter, og kommer når de kommer ut på høsten.

Kjære Norgesgruppen, Coop¨, Rema 1000 og Bama, for det er dere som stenger grinda for de deilige nypotetene, åpne grensegjerdet, og la de svenske godsakene komme til oss! Hvis ikke, kan dere være så snille og forklare hvorfor? Kom ikke å si at vi ikke vil betale, for det vil vi.

I mellomtiden får vi som lengter, vi er mange, nøye oss med å drømme om norske nypoteter utover våren mens de gamle får lengre, og lengre groer, før vi endelig, en gang langt ut i juni, kan sette oss til festbordet med en rykende bolle mellom oss, hvis vi ikke utålmodige av å vente har dratt på en harrytur for å korte ventetiden. De franske og israelske substituttene kaller vi ikke nypoteter, de er i det beste nye av året, men i en langt lavere divisjon.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Har Sp forsømt landbruket?