Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Helseforetaksmodellen er upolitisk og problematisk

Helseforetaksmodellen har ført til et hardere helsevesen der lojaliteten heller mot økonomi fremfor pasientens behov.

Vi forlanger at Stortinget nå ber regjeringen om å utrede og fremme forslag til ny finansieringsmodell for sykehus, skriver forfatterne av debattinnlegget. Foto: Mariann Tvete
Vi forlanger at Stortinget nå ber regjeringen om å utrede og fremme forslag til ny finansieringsmodell for sykehus, skriver forfatterne av debattinnlegget. Foto: Mariann Tvete

Norske sykehus er organisert etter et system som et stortingsflertallet vedtok 6. juni 2001. Det heter helseforetaksmodellen og går ut på at helsesektoren driftes etter markedsprinsipper, der pasienter er «innsatsfaktor» og behandlingene er «produksjon». Sykehusene får betalt av staten per behandling. Modellen har ført til et hardere helsevesen der lojaliteten heller mot økonomi fremfor pasientens behov. Kun Norge har denne sære måten å drifte sykehus på.

Helseforetaksmodellen er overmoden for utskiftning. Det er nå satt ned et tverrpolitisk og tverrfaglig interimsstyre med medlemmer fra hele landet som vil jobbe for en alternativ helseforetaksmodell og en alternativ finansieringsmodell for sykehusene nasjonalt, og vi er valgt inn i dette styret. Vi er mange som mener at når det er store økonomiske investeringer som berører mange, bør dette være til politisk behandling

Mye har skjedd siden 2001 og teknologien jobber for oss. De prioriteringene og investeringene som blir gjort innenfor sykehussektoren har stor betydning for hele samfunnet. Pasienten skal ha raskest mulig transport inn til sykehusene og få best mulig behandling. Leger, sykepleiere og de som jobber på sykehuset skal ha gode arbeidsforhold og kunne jobbe effektivt til det beste for pasienten. Hvor sykehusene er lokalisert betyr mye for den samfunnsutviklingen som skjer og derfor er det utredet flere samfunnsanalyser for å belyse hvilke ringvirkninger et sykehus har i sitt område. Desentralisering av tjenester er også et viktig tema og nå har vi akkurat fått testet sykehuskapasitet og sårbarhet gjennom en pandemi for hele helsetjenesten.

Annonse

Helseforetaksmodellen skiller ikke mellom ordinær sykehusdrift og bevilgninger til store investeringer. Når sykehusene må spare på drift for å kunne gi rom for investeringer på lang sikt, vil det i mange tilfeller føre til dårligere tilbud til innbyggerne der det spares. Dette har vi mange eksempler på, ikke minst innenfor Sykehuset Innlandet.

Vi mener at store sykehusinvesteringer må behandles av Stortinget gjennom en nasjonal helse- og sykehusplan og finansieres over statsbudsjettet. Helse er ikke butikk, men et tilbud til det beste for våre innbyggere. I dag blir det i altfor stor grad lagt vekt på økonomi og ikke på reelle behov for helsehjelp. At det er de regionale helseforetakene alene som har ansvaret for planlegging av framtidig behandlingskapasitet er ikke en god helsepolitikk. Det blir for lange avstander mellom de som skal styre og bestemme og de det faktisk gjelder.

Vi ser også at sykehusinvesteringene som blir gjort nå stadig nedskalerer behandlingskapasitet. Det har ført til flere korridorpasienter ved de nye sykehusene og at pasienter blir plassert i andre avdelinger enn de egentlig skal være. Dette har vi også mange eksempler på, for eksempel det nye, store sykehuset i Østfold Kalnes.

Vi ønsker en aktiv sykehuspolitikk og en ny modell som sikrer at det blir planlagt nye sykehusinvesteringer ut fra behov og forventa demografi- og sykdomsutvikling, og ikke ut fra forventninger om effektivisering, ytterligere kutt i døgnbehandling og oppgaveoverføring til kommunene.

Vi forlanger at Stortinget nå ber regjeringen om å utrede og fremme forslag til ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer prioriteres av Stortinget i nasjonal helse- og sykehusplan og fullfinansieres over statsbudsjettet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sykehus Innlandet – hvor skal det være?