Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Helseeffekten av kjøttkutt er snarere undervurdert enn overvurdert

Den positive helseeffekten av kostholdsendring overgår langt utgiftene ved å legge om produksjonen.

Vi fant at diettendring gir en samfunnsøkonomisk gevinst, skriver Klaus Mittenzwei. Foto: Mostphotos
Vi fant at diettendring gir en samfunnsøkonomisk gevinst, skriver Klaus Mittenzwei. Foto: Mostphotos

Regjeringen vil kutte klimautslipp i såkalt ikke-kvotepliktig sektor som blant annet omfatter jordbruk og transport, med 45 prosent. Som et innspill i denne prosessen offentliggjorde flere direktorater under ledelse av Miljødirektoratet i vår Klimakur 2030 som inneholder estimater på samfunnsøkonomisk kostnad per CO2-ekvivalent utslippsreduksjon ved forskjellige tiltak.

Nibios avdeling for økonomi og samfunn fikk i oppdrag å regne ut den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å redusere forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt for den delen av befolkningen som konsumerer mer enn det maksimalt tilrådde i kostholdsrådene (500 gram/uke), samt å vri konsumet mot kostholdsrådene.

Vi fant at diettendring gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Den positive helseeffekten av kostholdsendring overgår langt utgiftene ved å legge om produksjonen. Gevinsten ved å redusere klimautslippene på denne måten ble 20.000 kr/t CO2-ekvivalent for perioden 2021-2030. Bransjeorganisasjonene Animalia og Matprat leide inn analyseselskapet Oslo Economics (OE) til å gjennomføre en kritisk gjennomgang, og disse konsulentene kom i stedet fram til en samlet kostnad på ca. 2000 kr/t CO2-ekvivalent.

Annonse

Den viktigste grunnen til denne store forskjellen er ulik tolkning av konseptet «flere gode leveår». Begrepet beskriver to forskjellige effekter av å spise mindre rødt kjøtt: Bedre helse og flere forventede leveår på grunn av redusert risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer. Disse to effektene vektes og summeres i indeksen «flere gode leveår», der «flere leveår» sikter mot økt forventet levealder og «gode leveår» sikter mot økt forventet livskvalitet. Den beregnede helseeffekten i denne indeksen er beregnet per leveår. I vår rapport ligges derfor til effekten hvert eneste år, mens OE mente feilaktig at den kun skulle legges til en gang.

OE kritiserer imidlertid at rapporten for enkelhets skyld tillegger hele den positive helseeffekten umiddelbart. Flere leveår kommer tross alt på slutten av livsløpet, selv om bedre livskvalitet merkes umiddelbart. Foreløpige vurderinger tyder likevel ikke på at samfunnsøkonomisk gevinst skulle bli til samfunnsøkonomisk kostnad. En saktere oppnåelse av bedre helse vil uansett ikke endre størrelsen av den samlede helseeffekten. Analyseperioden i Klimakur slutter i 2030, men helseeffekten vil være «evigvarende» i et befolkningsperspektiv gitt at våre etterkommere også holder seg til kostrådene. Dermed er helseeffekten i Klimakur snarere undervurdert enn overvurdert.

OE kritiserer at vi har utelatt kostnaden ved å la norske fjøs bli stående tomme. Dette kan imidlertid betraktes som et rent privatøkonomisk tap og ikke et samfunnsøkonomisk tap (sunk cost). En omlegging i produksjonen krever imidlertid nyinvesteringer som OE riktig påpeker burde vært med. OE har verdifulle kommentarer som illustrerer at effektene av kostholdstiltaket er komplekse og beheftet med stor usikkerhet. Det er likevel vanskelig å se at disse i sum skulle snu gevinst til kostnad.

Vi benytter FNs klimapanels omregningsfaktor (GWP100) for metan. Denne er i dag omstridt, men hverken Klimakur 2030 eller OE diskuterer konsekvenser av alternativer til GWP100. Som en sterk klimagass med kort levetid i atmosfæren, undervurderer GWP100 den kortsiktige, men overdriver den langsiktige, klimaeffekten av metanutslipp. Så langt er det lite som tyder på at tilnærmingen til og utformingen av klimapolitiske virkemidler i norsk jordbrukspolitikk har tatt denne forståelsen innover seg

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Et sterkere dyrepoliti