Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Heimevernet - mer relevant enn noen gang

Samfunnet har forandret seg betraktelig de siste tjue årene. Trusselbildet er uoversiktlig og uforutsigbart. Disse truslene vil sette norsk sikkerhetspolitikk på nye prøver.

Her Heimevernet og Hæren i samarbeid ved en Brigade Nord øvelse og forflytter styrken opp til Finnmark. Foto: Jonny Karlsen/Forsvaret
Her Heimevernet og Hæren i samarbeid ved en Brigade Nord øvelse og forflytter styrken opp til Finnmark. Foto: Jonny Karlsen/Forsvaret

Vi kan ikke lengre hvile på veivalgene til våre forgjengere. Politikken må i større grad ta hensyn til styrker og svakheter på tvers av samfunnssektorer og etablere kapasiteter med fleksibilitet til å håndtere trusler vi ikke kjenner.

Det digitale rom gir mulighet for å begå datainnbrudd, drive spionasje og gjennomføre påvirkningskampanjer for å skade næringsliv, politiske beslutningsorganer og enkelt individer.

Vi står overfor utfordringer over hele konfliktspekteret – fra falske nyheter og dataangrep til stridsvogner og atomvåpen.

Den nye regjeringen vil sette ned en bredt sammensatt beredskapskommisjon som vil være førende for en helhetlig samfunnsberedskap. I tillegg vil det settes ned en egen forsvarskommisjon.

Forsvarets forskningsinstitutt har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Heimevernsstaben studert hvilken innretning Heimevernet bør ha i framtida. Dette har resultert i et treårig prosjekt: «Heimevernet mot 2030».

Dette er første gang i HVs 75-årige historie at organisasjonen har vært gjenstand for en så omfattende analyse. Denne analysen er et godt utgangspunkt for å spisse en kapasitet mot fremtidens trusler.

Det nye trusselbildet er komplekst. Det er ikke det tradisjonelle militære angrepet som bekymrer mest, men heller irregulære virkemidler i gråsonene mellom krig og fred konkluderer FFI med i sitt prosjekt.

Dette er ikke nye tanker for de som har vært ansvarlig for å utvikle, utdanne og bygge opp kapasiteter i HV.

Annonse

Det viktigste er at utfordringene blir befestet og forstått fra topp til bunn. Uansett om man står overfor omfattende terrorangrep, press mot norsk grense, infrastruktur eller sentrale nasjonale institusjoner, eller invasjon, er man avhengig av å ha folk over hele Norge som har evne og vilje til å beskytte landet og trygge lokalsamfunnet sitt.

Senterpartiet er opptatt av at Heimevernet må moderniseres som en territoriell styrke med lokalkunnskap og nærvær over heile landet. Heimevernet fremstår i dag som en fleksibel styrke med en desentralisert organisasjon med territorielt ansvar.

Selv om mye av grunnlaget for strukturen til Heimevernet har vært sikring av militære objekter har de utviklet en organisasjon som er langt mer fleksibel en som så.

Heimevernets våpenskole på Dombås har utviklet konsepter og taktiske direktiver som ivaretar mye av dette og gjennomfører, kurs og utdanning som vektlegger hele spekteret fra fred, krise og væpnet konflikt. Dette må i enda større grad være styrende for fremtidig utvikling av HV.

Det er derfor svært viktig å videreutvikle organisasjonen i forhold til et trusselbilde som nå fremstår som mer krevende, komplekst og mindre forutsigbart enn tidligere.

Senterpartiet har i Hurdalsplattformen sagt at Heimevernets struktur skal økes til 45.000 soldater. Beredskapen må innrettes slik at styrken er gripbar når behovet oppstår.

Det er fortsatt helt grunnleggende at Heimevernet kan mobilisere når det kreves for å sikre at resten av Forsvaret og våre allierte kan bygge opp sine kapasiteter og ikke minst ivareta forsvarsevnen sin over tid.

Analysen til FFI i sin studie konkluderer med at skillet mellom stats- og samfunnssikkerhet vil bli mindre tydelig, og at det ene er en forutsetning for det andre.

Det er avgjørende at Heimevernet videreutvikles, for i større grad å kunne bidra til samfunnssikkerhet.

Neste artikkel

Tar penger fra operasjoner i Afghanistan og gir til Heimevernet