Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Har Sjømat Norge forstått problemet?

Oppdrettsnæringa har hatt nok sjanser til å opptre etisk forsvarlig.

Vi ser i mange sammenhenger at strenge miljøkrav bidrar til teknologiutvikling og at nye og bedre løsninger tas i bruk, skriver Naturvernforbundet. Foto: Colourbox
Vi ser i mange sammenhenger at strenge miljøkrav bidrar til teknologiutvikling og at nye og bedre løsninger tas i bruk, skriver Naturvernforbundet. Foto: Colourbox

Tarjei Svalbjørg i Sjømat Norge svarer i Nationen 20. august på vårt innlegg noen dager tidligere. Der er vi tydelige på at kommuner har rett til å kreve utslippsfrie oppdrettsanlegg gjennom kommuneplanene, noe som er slått fast av advokatfirmaet DSA. Dagens problemer med rømming, lakselus og ressurser på avveie fører til store miljøforstyrrelser langs kysten vår, og noen ganger til uopprettelige skader. Utslippsfri oppdrett er den eneste holdbare løsningen.

Les innlegget til Tarjei Svalbjørg i Sjømat Norge:

Les Naturvernforbundets første innlegg:

Annonse

Svalbjørg mener at dersom kommunene stiller strengere krav til nye oppdrettsanlegg, vil det strupe næringens mulighet til å tjene penger og dermed drive storstilt teknologisk satsing på å holde rømming og lus på et marginalt og akseptabelt nivå. Her er det grunn til å reagere. Marginene i næringen er store. I 2019 ble det produsert oppdrettslaks til en verdi av 68 milliarder kroner. Til tross for dette er miljøbelastningen fra næringen langt fra tilfredsstillende, noe som blant annet dokumenteres av Fiskehelserapporten 2019 fra Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttets risikorapport. Om Sjømat Norge mener at nasjonale myndigheter i dag stiller strenge nok krav – hvorfor er ikke problemet allerede løst?

Svalbjørg hevder det er solide byggekrav for merder for å hindre rømming. Hvordan kan dette være tilfelle når det til stadighet går hull på notposene og det rømte 285 000 laks i 2019 – mer enn halvparten av den totale nord-atlantiske villaksstammen? Han skryter også av OURO-programmet. Det blir det samme som å skryte av at oljenæringen rydder opp etter oljesøl, noe som bare skulle mangle.

Vi har ingen problemer med å forstå at Sjømat Norge er opptatt av å tjene mest mulig penger. Men når det går på bekostning av fjordene våre og skyver de medfølgende miljøbelastningene over på resten av samfunnet og framtidige generasjoner, er det grunn til å rope varsko. Oppdrettsnæringa har hatt nok sjanser til å opptre etisk forsvarlig.

Derfor mener vi det er viktig at kommunene er kjent med styringsretten de har innenfor dagens lovverk til å stille utslippskrav. Ønsker Sjømat Norge å overstyre kommunenes rett til å sette lovlige krav til oppdrettsnæringen? I tilfelle er det et alvorlig problem.

Naturvernforbundet ber om at alle nye oppdrettsanlegg må være utslippsfrie. Svalbjørg mener imidlertid at lukkede anlegg, som hindrer utslipp av både lus, laks og avfallsstoffer, ikke egner seg overalt og kan føre til masserømninger. Selv ved bruk av lukkede anlegg må man unngå nærhet til lakseførende vassdrag, viktige gyteområder, fiskeplasser, verneområder og sårbar natur.

Vi ser i mange sammenhenger at strenge miljøkrav bidrar til teknologiutvikling og at nye og bedre løsninger tas i bruk. Når nasjonale myndigheters miljøkrav er for dårlige, må kommunene bidra til at dette skjer – i dette tilfellet gjennom å kreve utslippsfri teknologi for all ny oppdrett. Miljøbelastningen i fjordene krever at dette må skje nå. Vi kan ikke vente på at ny teknologi en gang i framtida vil redde oss, slik Sjømat Norge tydeligvis ønsker.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Antibiotikaresistens – helsevesenets varslede klimakrise