Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Handel med landbruksvarer etter brexit

Det må undersøkes hvordan EUs tollfrie kvoter til Norge kan reduseres etter brexit.

Ber om mindre tollfrikvoter: Birte Usland, leder i Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg og Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. Foto: Nei til EU
Ber om mindre tollfrikvoter: Birte Usland, leder i Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg og Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. Foto: Nei til EU

Denne våren har gitt mange nye refleksjoner om viktigheten av matvareberedskap.

Importen av landbruksvarer fra EU til Norge har økt kraftig over tid. EØS-avtalens frihandel gjelder i utgangspunktet ikke landbruksvarer, men kvotene for tollfri handel mellom Norge og EU er økt gjentatte ganger. Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at Norge og EU skal møtes annethvert år og gjennomgå handelen med landbruksvarer. Målet er en gradvis liberalisering, men handelen skal være til gjensidig fordel og innenfor rammene av partenes landbrukspolitikk.

Importen fra EU har økt både gjennom kvoter fra forhandlinger etter artikkel 19 og utenom disse kvotene. I 2000 hadde importen fra EU en verdi på 10 milliarder kroner. I 2018 var importverdien steget til 42 milliarder kroner. Artikkel 19 sier at liberaliseringen skal være til gjensidig fordel, men handelsbalansen på landbruksvarer er 35 milliarder kroner i EUs favør, mot 8 milliarder i 2000.

Vi har altså fått en kraftig ubalanse i strid med de avtalefestede forutsetningene. Rundt 65 prosent av norsk landbruksvareimport kommer fra EU. Derfor er regulering av denne handelen avgjørende for framtiden for norsk matproduksjon.

En nasjonal landbruksproduksjon er viktig for beredskap, kultur, bosetting og verdiskaping. Landbruket er vår største fastlandsindustri, og avgjørende for sysselsettingen i distriktene. Rundt 90 000 personer er sysselsatt i primærledd og industri. I tillegg gir landbruket ringvirkninger for 17 000 personer i andre næringer, ifølge analysebyrået Menon Economics.

Annonse

For å ivareta norske næringsinteresser og industri må den negative handelsutviklingen snus. Det vil si at det trengs tiltak som stanser veksten i import fra EU, og helst reduserer importen av landbruksvarer som Norge har gode forutsetninger for å produsere selv.

Nei til EU har sendt brev til regjeringen ved statsråd Olaug Bollestad der vi ber om at det igangsettes et arbeid med å undersøke hvordan EUs tollfrie kvoter til Norge kan reduseres nå som Storbritannia har forlatt EU. Storbritannia utgjør rundt 17 prosent av BNP i EU. Brexit endrer EUs størrelse på alle måter og endrer forutsetningene for de avtalene som tidligere er inngått om handel med landbruksvarer.

Nei til EU ønsker også at det utredes tiltak for å gjenopprette balansen i handelen av landbruksvarer mellom Norge og EU, i tråd med forutsetningene i artikkel 19.

Regjeringen må sikre at Norge ikke gir innrømmelser på jordbruksområdet i forhandlingene med Storbritannia om det fremtidige handelsforholdet mellom Norge og Storbritannia.

Den økende importen og de store tollfrie kvotene er en trussel mot selvforsyning, et robust landbruk og foredlingen av norske matvarer. Dette er en uønsket utvikling som Nei til EU mener det må treffes tiltak mot.

Nå i en «fredsperiode», det vil si mellom forhandlingsrunder, er det viktig at regjeringen forbereder seg til neste artikkel 19-gjennomgang der målet må være reduksjon av importen fra EU og et mer jevnbyrdig handelsforhold.

Ved inngåelse av EØS-avtalen var det en viktig forutsetning at landbruk ikke skulle bli skadelidende slik det nå har blitt med store produksjonskutt på grunn av unødvendig import fra EU.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vil Boris bryte med brexit?