Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Haltbrekken tar en perfekt Truman

Målprisen på svin forutsetter god dyrevelferd.

Forvirrer: Lars Halbrekken overser at politikerne setter målpris på svin. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Lars Haltbrekken spurte 27. juni statsråd Bollestad om hun synes 19,90 kr kiloen i utsalgspris for ribbe og rundt 200 kr i dekningsbidrag per slaktegris er summer som gir rom for å ivareta dyrevelferden, og om statsråden ville ta grep for å hindre dumpingpriser og gi bøndene større mulighet til å følge opp dyrevelferden i næringa?

Med det spørsmålet kvalifiserer SVs Lars Haltbrekken til terningkast 6 i å innfri Harry S. Truman sitatet: «If you can't convince them, confuse them».

Annonse

Ribbeprisen i butikk har null med dyrevelferd på gris å gjøre! Godt stell og god dyrevelferd SKAL vi ha helt uavhengig av hva handelen velger å sette som pris for ulike stykningsdeler av slaktet. I begrunnelsen for spørsmålet kobles effektiv produksjon og store besetninger som en forutsetning fordi «kjøtt selges på billigsalg med tap i matbutikkene». At utsagnet ikke henger på greip, burde spesielt stortingsrepresentanter forstå. Det er jo DE som setter målprisen på gris, dvs den prisen som Stortinget ønsker slaktet skal selges for, slik at bonden skal oppnå inntekten og kostnadsdekningen Stortinget mener er rimelig. Og da forventer Stortinget at bøndene etterlever alle lover og forskrifter, inkludert god dyrevelferd - det er i alle fall en rimelig antakelse.

De siste årene har målprisen ikke blitt nådd helt, bare nesten. Ved å gjøre et lite overslag med utgangspunkt i faktiske forhold rundt priser, kunne Haltbrekken lett skjønne svakheten i sin egen hypotese. Engrosprisen er, om du kjøper en hel, slaktet gris, ca 32 kr/kg. Trekker vi fra bein (ca 25 prosent) er prisen på svinekjøtt i snitt på ca 42,5 kr/kg før, bearbeiding av slaktet til kjøttprodukter, transport, fortjeneste i butikken, moms etc. De fleste vet at ribbe og andre produkter av stykningsdelen «side» er meget etterspurt både sommer og vinter. Stor etterspørsel påvirker ribbeprisen oppover fra snittet – selv om det er noe bein i den.

I sin videre argumentasjon kobler Haltbrekken også miljø og dyrevelferdshensyn til at det bør spises mindre kjøtt. Det er en underlig påstand at dyrevelferden blir bedre ved at vi spiser mindre kjøtt. Kjøttbransjen er opptatt av at ALLE produksjonsdyr skal ha det bra. Om vi slakter 1, halvannen eller 2 millioner griser i året skal alle ha samme gode dyrevelferd. Mener SVs Haltbrekken at problemet er at vi faktisk må avlive dyr før vi spiser dem, bør han heller fortelle velgerne det i klartekst.

At stortingsrepresentanten i ett og samme spørsmål til landbruks- og matministeren klarer å være mot en effektiv produksjon i norsk landbruk, og samtidig påberope seg et miljøfokus, er fasinerende. Selv om Norge skulle ende opp med en kjøttproduksjon som var bitteliten, slik SVs representant ønsker seg, så er det fortsatt slik at om denne produksjonen er effektiv så vil den bruke mindre av naturressurser som fôr, vann og alt som trengs av transport og annen aktivitet som påvirker miljøet, enn en produksjon som skjer med lav effektivitet. Hvorfor SV er for ineffektivitet i landbruket en gåte.

I et avskjedsintervju ble tidligere stortingspresident Guttorm Hansen (AP) spurt om det var blitt flere dumme politikere på Stortinget nå enn før. Bakgrunnen var at avisen fikk svært mange rare uttalelser via nyvinningen fax-maskin, fra politikere. Hansen svarte på sindig nord-trøndervis at han mente «dumskapen på Stortinget var relativt konstant, men at remediene til å spre den med var blitt så mye bedre».

I vår digitale tidsalder bør alle stortingsrepresentanter merke seg Hansens uttalelse og være seg bevisst hvordan de ordlegger seg og argumenterer. Våre tillitsvalgte bør etterstrebe å få velgerne til å forstå hele bildet og nyansene i det. De har en unik mulighet til å bidrar til den kunnskapsbaserte og gode dialogen vi trenger. Å «ta en Truman» kan nok gi rampelys, men ikke en klokere befolkning.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Jordvern kontra bustadområde