Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hadde du egentlig klart deg uten disse håpløse bøndene?

Dette innlegget står på trykk i Nationen, men det er egentlig et brev til alle som ikke leser Nationen. Derfor: Lik og del!

Bonden får mye tyn, men litt god stemning er det tross alt også. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Bonden får mye tyn, men litt god stemning er det tross alt også. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Jeg skal fortelle dere en hemmelighet. Mange later til å tro at maten faller ned fra oven, og inn i butikkhyllene sånn helt uten videre. Men den gjør ikke det altså. Det tar både tid og krefter, for å få maten på bordet ditt, minst tre ganger pr dag. Til dette trengs det bønder, som det blir stadig færre av. I år bikket antallet norske bønder under 40.000.

I Norge steller vi ikke særlig godt med matprodusentene våre. Bonden tynes fra alle kanter. Han får pepper for alt han gjør og ikke gjør. Alltid er det noen som vet bedre, eller som ønsker bonden, traktoren og dyra hans bort. Han jobber når andre har fri, og gjerne på fine sommerkvelder, så grillfesten din i hagen går skeis. Hvorfor kan ikke bønder ha samme arbeidstid som vanlige folk, sier du kanskje? Men det hadde antagelig passet dårlig, om bonden ikke brøyta veien før midt på dagen når du må på jobb, eller hva?

For det er faktisk ofte bønder, som brøyter i hovedstaden og i andre byer og tettsteder rundt omkring i landet. Bonden kjører ikke traktor i utide, bare for å være slem. Når han jobber, er det fordi det er nødvendig. Når været er fint og det meldes regn, så må åkeren såes, og graset eller kornet høstes. Sånn er det bare, om du skal få mat på bordet.

Hadde du egentlig klart deg uten disse håpløse bøndene? Du kan jo prøve en ukes tid. Ta fram skiene og gå på jobb, og ikke spis noe som bonden har produsert. Det vil egentlig si det aller meste. Du kan ikke ta deg en øl eller et glass vin engang, uten at det er en bonde som har produsert kornet eller druene. Så kan vi snakkes når uka er omme, så jeg får høre hva du har kommet fram til. Antagelig har du letnet noen kilo, og føler deg litt slapp. Kanskje er du sykemeldt også, men du har fått god tid til å tenke da.

Bøndene er den yrkesgruppen vi er aller mest avhengig av, og samtidig de folk elsker mest å hate. Slik har det vært i mange år, men den siste tiden har det eskalert skikkelig. Det står i Bibelen at den man elsker tokter man, og i dette tilfellet så kan det kanskje stemme. Men det vil være måte på, hvor mye man skal bli toktet. Om en bonde vanskjøtter dyra sine, så mener mange at alle bønder gjør det, og at alle norske husdyr lider.

Når den nye landbruksministeren startet i jobben med å si at han ikke skal bli noen enkel motstander for bøndene, så sier det egentlig alt. En minister skal da ikke være noen motstander, men en ansvarlig leder for det departementet han er satt til å styre? Hvilken helseminister sier noe lignende om leger?

Annonse

Du kan jo prøve en ukes tid. Ta fram skiene og gå på jobb, og ikke spis noe som bonden har produsert.

Bonden og dyra hans, får også store deler av skylden for klimaendringene, selv om 96 prosent av klimagassutslippene i Norge kommer fra helt andre ting enn drøvtyggere. Mens kua raper og fiser, som den alltid har gjort, har oljeforbruket vårt gått rett til himmels. Folk reiser på weekendturer til fjerne himmelstrøk flere ganger i året, eller de drar på cruise med skip som forpester mer enn noe annet. De forbruker ting de kjøper, som om det ikke har noen verdi for dem i det hele tatt, og de må alltid ha det siste nye.

Norsk fisk sendes til Kina for foredling, før den sendes tilbake hit igjen. Lista er lang på hvor gal verden har blitt.

Likevel er det altså kua og sauen som ødelegger klimaet vårt. Man kan bli matt av mindre. Nesten uansett hvem man snakker med for tiden, så er det pessimismen som råder. Ingen høres ut til å tro på framtida lenger, om de er gamle eller unge. Og bønder føler kort og godt avmakt.

Det tar på når man har dyrevernorganisasjoner, rovdyrvernere og veganere på nakken hele tiden, i tillegg til alt det andre vi må leve med. Usikkerheten om man har en jobb i morgen, er vond å kjenne på. Men for en bonde er det ikke bare jobben som står på spill, men hele hans levesett. Å være bonde er noe du er 24 timer i døgnet, hverdag som helg. Det ligger i blodet ditt, og er en stor del av deg. Det er derfor så mange holder ut, til tross for motgangen man møter.

Nå får sauer til og med skylden for velting av gravstøtter av politiet, selv om dyra ikke var der når hærverket ble gjort. Bonden blir hetset på det groveste, slik mange før ham har opplevd. Sånne opplevelser kan fort ta motet fra en stakkar.

Jeg tror rett og slett ikke det finnes grenser for hva bønder og husdyr kan få skylden for. Det er visst bare fantasien som er begrensningen.

Marianne Dolpen skriver fast til Nationens debattarena Motkultur.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mer distriktsjordbruk, flere småbrukere