Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gulrot eller pisk i torvdebatten

Bruk av torv i vekstjord er et vanskelig tema med få bombastiske ja- og nei-svar.

Det er fornuftig av Miljødirektoratet å ikke ta forhastede beslutninger om torv når det er så mange usikkerhetsmomenter, skriver Katrine Røed Meberg. Foto: Norsk Gartnerforbund
Det er fornuftig av Miljødirektoratet å ikke ta forhastede beslutninger om torv når det er så mange usikkerhetsmomenter, skriver Katrine Røed Meberg. Foto: Norsk Gartnerforbund

Miljødirektoratet fikk i oppdrag å utrede spørsmålene rundt torv. Nå er de ferdig med sin rapport som fikk navnet «Forslag til plan for overgang fra bruk av torvbaserte til torvfrie produkter». Det ble en klok rapport som valgte å fokusere på de positive mulighetene.

Miljødirektoratet skulle se på om det var mulig å fase ut torv innen 2025 for privat bruk og 2030 for profesjonelle plantedyrkere. Svaret ble nei. Dette verken kan eller bør Norge gjøre. Isteden foreslår Miljødirektoratet at det satses på informasjon, kunnskapsinnhenting og tiltak til produktutvikling. Altså en innfasing av nye substrater i takt med at disse blir bedre og bedre.

Man kan tvinge frem en utvikling, men for å drive en sunn utvikling fremover som ivaretar målet om bedre løsninger for klima og miljø, er det gulrot fremfor pisk som skal til. På denne måten vil det utvikles nye og fullgode alternativer over tid. Det er det samfunnet trenger, slik at vi ikke begynner å ta i bruk dårligere løsninger fordi vi ikke har noe valg.

Vi mangler kunnskap, blant annet om alternative jordprodukters klima- og miljøvennlighet, egnethet, plantehelse, tilgjengelighet, osv. Risikoen er import av alternative vekstmedier, og spesielt er vi bekymret for import av kompost, som er et materiale fullt av levende organismer som vi ikke ønsker velkommen fra utlandet.

Det er derfor fornuftig av Miljødirektoratet å ikke ta forhastede beslutninger når det er så mange usikkerhetsmomenter.

Bruk av torv er også en debatt om verdiskapning og arbeidsplasser. Avfall Norge mener at en satsing på substrater som inngår i torvreduserte produkter, kan skape minst 20.000 nye arbeidsplasser. Vi ønsker selvsagt gode alternativer velkommen, men de må innfri de kriterier som er nødvendige, og de må ha et lavere klima- og miljøavtrykk enn torven. En bærekraftig torvutvinning i Norge er fortsatt viktig for gartneri- og hagebruksnæringens verdiskapning og arbeidsplasser, på grunn av torvens unike egenskaper.

Annonse

Og torv er faktisk også nødvendig som ingrediens for å kunne fase inn nye produkter. Det er derfor Avfall Norge omtaler sluttproduktene som torvreduserte, ikke torvfrie. Avfallsprodukter står foreløpig ikke på egne bein. Det bør satses på både torv- og avfallsindustrien med et første mål om torvreduksjon. Man må lære seg å krype før man kan gå.

Norge er ikke en egen «øy». Et viktig spørsmål er hvilke gevinster vi oppnår for det globale klimaet om vi slutter å bruke torv i norske gartnerier? Alle Norges viktigste handelsland produserer planter i torvbaserte vekstmedier. Det importeres store mengder planter produsert i torv, og torv reguleres innenfor EØS-avtalen. Avtalen setter noen grenser for hva norske myndigheter kan gjøre i form av virkemidler som avgifter, omsetningskrav og forbud, men dette er foreløpig noe uklart.

Det som er klart er at norske produsenter er i en konkurransesituasjon, og det bør være like vilkår som gjelder. Hvis kostnadene øker i norsk produksjon er vi bekymret for konsekvenser som handelslekkasje. Dersom norskproduserte planter utkonkurreres, vil importerte planter komme til Norge med torv fra andre lands torvmyrer. I tillegg må påregnes et CO2- utslippstillegg i transporten til Norge. Og, en annen konsekvens med økt import, er økt risiko for introduksjon av uønskede organismer. Totalt sett kan dette neppe være en bedre løsning.

Det er noen som uttrykker bekymring for at utviklingen ikke skal gå av seg selv hvis man ikke bruker pisk i form av torvavgifter, omsetningskrav og i ytterste konsekvens forbud. Det er å undervurdere kjøperen. En informert og bevisst kunde vil alltid velge det beste produktet. Miljødirektoratet foreslår støtte til forskning og utvikling av vekstmedier og til storskala forsøk. Det åpner for store muligheter! Hvis det kommer dokumentert forutsigbare vekstmedier som er mer klimavennlige enn torv og samtidig gir like godt resultat for plantevekst, er det dette kjøperen kommer å velge. Uten noen som helst form for pisk.

De norske gartnerne er opptatt av å forvalte klima, miljø og natur. Nettopp derfor må vi få en politisk garanti for at norsk gartneri- og hagebruksnæring kan fortsette å bruke torven uten avgifter og krav så lenge våre handelsland gjør det samme, og det ikke finnes noe fullgodt alternativ. Norske produsenter står for en bærekraftig produksjon og sikrer oss kvalitet og friske planter for norske vekstforhold. Vi må hegne om dette slik at norske produsenter kan fortsette å være med i konkurransen. Da vil det også finnes norske bedrifter som kan ta i bruk de nye produktene – når tiden er naturlig moden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vannkraft som flomsikring