Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gråbeinbeite

I min ungdom på 60- og 70-tallet eksisterte det en stående morsomhet om at en kunne legge ut områder til ulvebeite eller gråbeinbeite.

Ulv: Ikke lenger en morsomhet. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Dette ble særlig brukt når vi omtalte Oslo-grytas syn på områdene nord for Sinsen-krysset, men også når vi skulle karakterisere ei bygd eller ei grend som av en eller annen grunn skulle henges ut. På den tida fantes det ingen konkret referanseramme for ordtaket; Ulven hadde jo vært borte fra norsk natur i 100 år. Overleveringene fra tidligere tider satt nok likevel hardt i. Ingen var i tvil om at et gråbeinbeite var et utrivelig sted der det helst ikke burde bo folk. Men i og med at gråbein ikke eksisterte, kunne vi jo trygt fleipe med det.

Annonse

Noen tiår senere opplever vi at det har gått troll i ord. Nå har rovviltpolitikken gjort gråbeinbeite til en høyst aktuell og skremmende realitet for store deler av Bygde-Norge. Dagens gråbeinbeiter innebærer en hverdag der grunneierne er avskåret fra å drive aktivt husdyrhold med beiting i utmark, der jaktinteressene blir tvunget vekk, der hunder blir drept på gardsplassen, der foreldre må følge ungene til bussen av frykt for å møte ulven. Et samlebegrep er at menneskene i disse områdene er i ferd med å bli marginalisert av storsamfunnet. I dag skal du være ganske kynisk hvis du fleiper med ordet gråbeinbeite. Tankeløs moro er blitt til blodig alvor for de de som blir rammet av dette politiske overgrepet.

Jeg overlater til andre å diskutere de praktiske sidene ved rovdyr- og spesielt ulveforvaltningen. Etter mitt skjønn bygger den på et nærmest umulig kompromiss. Men jeg lar meg opprøre over at Miljødepartementets politiske ledelse og embedsverk systematisk tolker kompromisset til ulempe for de som bor innenfor ulvesonene, senest i spørsmålet om uttak av ulveflokker før jul. Dette forsterker følelsen av at en del av befolkningen blir ofret for at et romantisk syn på naturmangfold skal vinne fram. Det er bare to år siden statsråd Helgesen prøvde å utmanøvrere stortingsflertallet med juridiske krumspring. Nå prøver Elvestuen samme strategi. Befolkningen i ulvesonene fortjener at han blir satt kraftig på plass.

Neste artikkel

Klanen, ulven – og de FAKTISKE bønda