Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Geita er viktig for Tine og for Norge

Men det er vanskelig å utnytte geitemelka effektivt.

Geiter pleier kulturlandskap og er opphav til kanskje de mest smaksrike opplevelser det norske kjøkken har å tilby, skriver Trond Reierstad. Foto: Hilde Lysengen Havro

Karl-Halvdan Botngaard kommer i Nationen 13. mars med spørsmål og bekymringer knyttet til framtida for geit i Norge.

Jeg vil først understreke at geita er viktig. Geita er selve symbolet på norsk landbruk. Den har i seg alle fortrinn i norsk landbruk.

Den høster arealer selv gamle slåttekarer ikke nådde. Den pleier kulturlandskap og er opphav til kanskje de mest smaksrike opplevelser det norske kjøkken har å tilby. Den har vært gjennom en utvikling i kvalitet og produktivitet få andre kan oppvise. Det er klart at geita fortsatt skal ha en framtid både i Tine og i Norge.

Annonse

Men den har også i seg ytterpunktene av utfordringene med norsk landbruk. I et landbruk som ellers er preget av store avstander og spredt produksjon, er geita med 1 prosent av melkevolumet fordelt utover et svært, stor del av arealet. Det gjør det vanskeligere å utnytte geitemelka effektivt. Det gjør det vanskelig å ta ut industrielle skalafordeler.

I tillegg treffes de tradisjonelle geiteproduktene hardt av endringer i måltidsmønster og forbrukervaner. 2/3 av geitemelka nyttes til brunost. Brunostsalget faller i takt med færre brødmåltider.

I Tine jobber vi hardt for å komme opp med nye produkter og nye kanaler for geiteprodukter. Men vi må innrømme at markedsfallet er raskere enn vi klarer å absorbere med andre produkt. Ingen er tjent med å produsere vare som ikke blir solgt. Over tid kan heller ikke fellesskapet bære en merpris på et produkt hvor vi har for stor produksjon.

Vi må tilpasse pris og volum. Dette er ikke en skjult agenda eller en hemmelig plan. Bare gjennom å lykkes i markedet kan norsk melkeproduksjon utvikles. Tine har absolutt ambisjoner om å lykkes også i framtida og geitemelkas unike kvaliteter gir forutsetninger for å lykkes.

Men for å ha konkurransekraft og for å lykkes i markedet må vi løpende tilpasse vår produksjon. Det gjelder geit så vel som ku.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Watson i grønn kjeledress