Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gammel naturskog hogges i raskt tempo

Det blir mer gammel skog - men samtidig en kraftig reduksjon av skogen med størst potensial for rikt artsmangfold.

Sjelden: Urørt høyproduktiv skog. Foto: John Y. Larsson
Sjelden: Urørt høyproduktiv skog. Foto: John Y. Larsson

Som kommunikasjonsrådgiver i NIBIO, Lars Sandved Dalen, skriver 24. januar 2021 og som Granhus og Stokland gjentar i sitt innlegg i Nationen 7. februar, så viser statistikken fra Landskogtakseringen at det blir mer gammel skog, spesielt i fjellskogen og på lave boniteter. Dette er vi skogøkologer ikke uenige i.

Det kan altså se ut som det er en positiv utvikling å vente for arter knyttet til gammel skog på lav bonitet, men faktum er at trenden for den lavproduktive skogen som aldri har vært flatehogd også er nedadgående, for alle regioner og treslag (Figur 13).

Ifølge Artsdatabanken er fremdeles nær halvparten av alle truede arter på rødlista knyttet til gammel skog, og videre er 87 prosent av disse oppført med skogbruk som største trussel. En rekke av disse er utelukkende knyttet til gammel lavlandsskog og får ikke bedre levekår selv om fjellskogen blir eldre. Vi vil også minne om at rødlistevurderingene blir utført av flere titalls eksperter som benytter en globalt anerkjent metodikk i arbeidet.

Annonse

I vårt innlegg trakk vi frem at grandominert skog etablert før 1940 på middels og høy bonitet er redusert med ca. 50 prosent i perioden 1990-2016. I noen skogregioner med så mye som 60 prosent. Det vil si en kraftig reduksjon av den skogen med størst potensial for et rikt artsmangfold og for høyt rødlistede arter, nemlig den produktive og lavereliggende gammelskogen som aldri har vært flatehogd.

Etter vårt syn er dette en viktig presisering slik at ikke tallene fra Landskogtakseringen ukritisk blir brukt til inntekt for at det generelt står bedre til for artsmangfoldet i skog i Norge.

Med rask reduksjon av den gamle og høyproduktive naturskogen følger reduksjon av leveområder og økt fragmentering for mange av våre aller mest truede skogsarter. Blant disse flere arter Norge har et internasjonalt ansvar for. Den gamle skogen som har etablert seg etter flatehogst blir ikke automatisk like viktig for trua arter, som den gamle naturskogen som var der før.

Hvordan vi fremover forvalter de gamle og høyproduktive lavlandsskogene vil derfor ha mye å si for i hvilken grad vi klarer å oppfylle forpliktelsene om ivaretakelse av naturmangfoldet i skog, og i hvilken grad Norge får til et skogvern der alle typer skog og bredden i vårt skoglevende artsmangfold er godt representert. Vi håper at alle som er interessert i et godt kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av skogen ser dette som et konstruktivt bidrag i debatten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Aktivisme som ødelegger