Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frivillig vern er gullkantet

Etter mitt innlegg «Hogst eller vern» i Nationen 31. januar, har jeg fått flere motinnlegg som krever kommentarer.

Gammel skog i Roltdalen, Selbu. Foto: Hans Bårdsgård

Jeg merker meg at Glommen skog bekrefter at erstatningsbeløpene for vern ligger i det øvre sjiktet av markedsverdi. Jeg tror derfor jeg har mine ord i behold, når jeg kaller dette en gullkantet erstatning – særlig når den er skattefri. Det er for øvrig fra Fylkesmennene jeg har fått oppgitt mellom 2 og 7 millioner kroner pr kvadratkilometer. Jeg «leker ikke skogøkonom», men henter tallene fra de som står midt oppe i forhandlingene.

Skog er mer enn tømmer. Utmarksturisme, jakt, hyttetomter nær verneområde er blant mulighetene oppfinnsomme skogeiere har tatt i bruk andre steder. Og som regel er det bare de delene av skogen som har store naturverdier som blir vernet. Resten – gjerne den mest gårdsnære skogen – står fortsatt til disposisjon for et bærekraftig skogbruk. Og den gode forvalter slumser ikke bort erstatningen på fjas, men investerer i gården; bygninger, driftsveier, grøfting, kjøp av produksjonsskog eller annet som kan gi inntjening/innsparing i generasjoner.

Det er også viktig å understreke at skogeieren ved vern beholder samtlige andre rettigheter enn retten til å hogge og drive skogen i de delene av eiendommen som vernes: Jaktrett, fiskerett, beiterett, seterrett og rett til å bruke hytter som er i bruk. Og selvsagt eiendomsretten.

Det forekommer mange misforståelser om hva som er verneverdig. Generelt kan en si at det er gammel skog som aldri har vært utsatt for flatehogst som er mest interessant.

I analysene av hva som mangler i vernet, er det særlig mangelen på høyproduktive områder og områder i lavlandet som mangler – naturlig nok: Disse er ofte hardt utnyttet historisk. Men ennå finnes det mange større og mindre områder med naturnær skog også på slike lokaliteter. Dette er areal skogeiersamvirket i liten grad ønsker å fortelle skogeier at er verneverdig og at slik skog gir enda høyere erstatninger enn annen skog.

Annonse

Dessverre er skognæringens registrering av naturverdiene en dårlig hjelper i arbeidet med å finne fram til egnede områder. I mange titalls tilfeller oppdager biologer og skauvante folk store verdier som ikke er fanget opp i MiS-registreringene – til tross for at de opplagt har de kvalitetene som skulle tilsi registrering.

Du som er skogeier må ikke se deg blind på hva som er kartlagt i disse registreringene, men bruke din egen sunne fornuft: er det gammel skog, gjerne sjiktet som har mye døde trær i ulike nedbrytingsstadier, mye hengelav, sumpskog, rikskog med kalkindikatorer som for eksempel blåveis, kan skogen være interessant for myndighetene å se på.

Store områder er mer verdifulle enn små, men er det viktige verdier, kan det vernes ganske små arealer (ned til rundt 100 dekar, som for eksempel raviner). Og har naboene dine verneverdier på sin eiendom, er det ikke dumt med et felles framstøt overfor Fylkesmannen.

All organisk jord i Norge er generert etter istiden. Også i naturskoger der det har oppstått en balanse mellom tilvekst og avgang av trær, foregår det en solid oppmagasinering av karbon, dels ved strøfall, men i hovedsak gjennom oppbygging av soppmycel. Samlivet mellom trær og busker og soppfloraen i bakken, er ikke bare gunstig for trærne og soppen, men er kanskje vår største mulighet til å holde karbon unna atmosfæren nå i den kritiske fasen der vi skal unngå 1,5 – 2 graders oppvarming.

Å verne skog fra hogst er bra for klima – snauhogst gir store utslipp. Økt hogst gir store netto utslipp som ikke vinnes inn før om 100-200 år. Vern, plukkhogst i stedet for flatehogst og forlenget omløpstid i planteskogen er de beste tiltakene skogbruket kan bidra med.

Det blir hevdet at Stortingets mål om vern av 10 prosent av produktiv skog er tatt ut av lufta. Det er det selvsagt ikke. Forskere fra NISK og NINA fastslo et langsiktig vernebehov på 10 prosent, under forutsetning av at det var de beste og mest verdifulle områdene som ble vernet, og at man driver et økologisk bærekraftig skogbruk på resten av arealene.

Ingen av disse forutsetningene tilfredsstilles, og sannsynligvis må verneomfanget økes ytterligere, særlig dersom det ikke begynner å komme inn vernetilbud på de mest verdifulle områdene. Mer enn halvparten av områdene som ble tilbudt til frivillig vern i fjor hadde for liten verdi til å bli vernet. Her må skogbruket se sin besøkelsestid og bidra til at skog med høy bonitet og kalkrike skoger kommer inn i verneprosess, det samme gjelder andre lavlandsskoger og spesielt artsrike skoger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vårfred i skogen