Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Framtidig struktur for jordskifterettene

Ikke mye som tyder på stordriftsfordeler.

Jordskifterett: Domstolkommisjonen ønsker å slå sammen flere tingretter og jordskifteretter. Foto: Domstoladministrasjonen
Jordskifterett: Domstolkommisjonen ønsker å slå sammen flere tingretter og jordskifteretter. Foto: Domstoladministrasjonen

Leder av domstolkommisjonen Yngve Svendsen kommenterte den 05.01.2020 min kronikk fra 23.12.2019. Han skriver bl.a. at brukerne av jordskifterettene har forventninger om kortere saksbehandlingstid.

Domstolkommisjonen viser til brukerundersøkelsen fra 2018 og skriver på side 131: «Under halvparten av brukerne synes at jordskifterettens behandling er effektiv.»

Det var 1501 som besvarte spørsmålet om effektivitet. 75 prosent var «helt eller delvis enig» i: «Jeg syntes rettens behandling (det vil si fra sakens oppstartsdato til saken avslutning) var effektiv». 25 prosent var «helt eller delvis uenig» i utsagnet.

Annonse

432 benyttet anledningen til å besvare: «Har du forslag til forbedringer?» Her uttrykte 58 (13,4 prosent) ønske om raskere saksbehandling. 52 (12 prosent) svarte at de ikke hadde forslag til forbedringer. Forslagene spenner for øvrig fra de som kommenterer utfallet av egen sak til de som er misfornøyd med at kommunen bruker lang tid på å rette opp matrikkelkartet etter jordskifte.

Svendsen bruker skille mellom Agder og Rogaland som eksempel på at kartet er tilpasset terrenget. Her har kommisjonen tegnet et tingsrettskart og tilpasset jordskiftesoknet til tingrettssoknet. Dersom jordskifteretten i Stavanger skal styrkes, er utvidelse mot nord et alternativ. Stord har i langt større grad enn Stavanger og Flekkefjord slitt med lang saksbehandlingstid siden siste omorganisering i 2002. Jordskifteretten i Nord-Rogaland (Aksdal) ble lagt ned, og de berørte kommunene ble stort sett overført til Stord.

Svendsen trekker fram at en jordskiftesak er kostbar og at variasjonene mellom jordskifterettene er stor. Mitt poeng var at gjennomgangen som Øvre Telemark har gjort, tyder på at de største jordskifterettene i gjennomsnitt kommer dårligst ut. Det er underlig at kommisjonen ikke vurderte dette. Jeg tok det fram på seminar for justispolitikere i Stortinget 7. mai 2019 der vi begge hadde innlegg.

Tallene fra Øvre Telemark bygger på tredeling av de 33 stedende der det er bemanna jordskifterett: 12 jordskifteretter har fem eller færre årsverk. 14 kontor har mellom fem og ni årsverk. 7 kontor har ni eller flere årsverk.

Øvre Telemark har sett på saksbehandlingstiden i 2018 og 2019 for saker som behandles i saksbehandlingsprogrammet Lovisa. De små jordskifterettene hadde ei gjennomsnittlig saksbehandlingstid per sak på 496 dager. For de mellomstore jordskifterettene var tallet 440 og for de største jordskifterettene 489 dager. Heller ikke her er det mye som tyder på stordriftsfordeler.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Distriktskommunar og livet på bygda – eit hjartesukk!