Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Framtidig fjellpolitikk

Historisk har fjellet vært benyttet til matauk i vid forstand. Jakt, fiske og fangst. Deretter ved beiting og setring.

Langsiktig: Utfordringene ligger i å få på plass en helhetlig fjellpolitikk som tar opp i seg langsiktig forvalting, der muligheter for en framtidig bruk av fjellet til matauk ivaretas, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Langsiktig: Utfordringene ligger i å få på plass en helhetlig fjellpolitikk som tar opp i seg langsiktig forvalting, der muligheter for en framtidig bruk av fjellet til matauk ivaretas, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Den første spede turismen oppstod i forbindelse med seterdrifta, med tilbud om mat og enkle overnattingsmuligheter. Altså en liten ekstra fortjeneste, i tillegg til det som ellers ble høstet i fjellet.

Ei tid der turister, hyttefolk og jordbruksdrift levde med en stor respekt for hverandre. Samtidig en respekt for ressursene og framtidig arealforvaltning. Landbruket har gjennomgått store endringer. Særlig de siste 60-70 årene. Seterdrift og annen matproduksjon i fjellet er redusert til et minimum.

Hytter og turistnæring har overtatt. En del områder er utviklet til hyttebyer. Vi snakker mange steder om en villabebyggelse i fjellet, og ikke en bebyggelse som kan forbindes med hytter.

Vi registrerer fra flere hold en stigende skepsis til de siste tiårenes hyttepolitikk. Det etterlyses en helhetlig fjellpolitikk med langsiktige perspektiver som grunnpilarer. Samtidig må en ha et fast blikk på historia. Dette støtter vi, som organisasjon for primærnæring og matproduksjon.

Det er også et svært interessant trekk i debatten om fritidsboliger, at flere ordførere begynner å stille kritiske spørsmål ved denne utbyggingen i egen kommune. Flere tar til orde for en mer helhetlig forvaltning av fjellområdene.

Annonse

I tillegg er det påfallende at de som er etablert med en stor bolig i fjellet, samtidig tar til orde for å begrense videre utbygging og ønsker bevaring av hyttebyens nærområder som friarealer og rekreasjonsområder.

I en framtidig overordnet fjellpolitikk må en vektlegge sterkere bærekraftig forvaltning. Med det mener vi at arealer må tas vare på, forvaltes og ikke forbrukes. Fjellet trenger et jordvern og en langt sterkere konsekvensutredning når endret arealbruk planlegges. Utbyggingsmåter må vies større oppmerksomhet.

Når er det nok? Vi tar ikke til orde for byggeforbud for hytter, men spørsmålet er stilt av flere.

Sjøl om det er sagt av mange og i mange sammenhenger, så minner vi om at vi sannsynligvis er på tur ut av en pandemi som medførte inngripen i manges liv. Covid-19 påførte oss ingen forsyningskrise av mat, men bør vekke både ettertanker og framtidstanker om at andre kriser kan ramme oss. Matproduserende arealer må i en bærekraftig fjellpolitikk ikke bebygges med fritidsboliger.

Merethe Lerfald, stipendiat Høgskolen i Innlandet og Birgitta Ericsson, forsker Østlandsforskning, har i flere aviser stilt spørsmålet: -Vet kommunene hva de vil med hyttebygging? Avisa Valdres har så langt i fire detaljerte artikler, belyst mange sider ved en mangeårig hyttepolitikk. Avisa spør blant annet: - hvor blir pengene av?

Utfordringene ligger i å få på plass en helhetlig fjellpolitikk som tar opp i seg langsiktig forvalting, der muligheter for en framtidig bruk av fjellet til matauk ivaretas. Dette åpner for en sterkere kontroll av hytte- og fritidsbebyggelse der konsekvensene for framtida utredes og vektlegges.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vil Bondelaget løfte i lag med distriktsjordbruket?