Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra klimasmart til bærekraftig jordbruk

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt gamle slagord holder seg stadig godt: Folk i arbeid – jord i hevd!

Ute av drift: Mye av arealene som er ute av drift er kun egna til gras og beite – som kua, sauen og geita kan omdanne til menneskemat, med sin fantastiske drøvtyggerfordøyelse, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete
Ute av drift: Mye av arealene som er ute av drift er kun egna til gras og beite – som kua, sauen og geita kan omdanne til menneskemat, med sin fantastiske drøvtyggerfordøyelse, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete

All matproduksjon medfører biologiske klimagassutslipp. I det norske utslippsregnskapet ser det derfor best ut å redusere norsk matproduksjon. Derfor er det gledelig at regjeringa skriver i klimameldinga (8.1.21) at bærekraftmålene skal ligge til grunn for klimaarbeidet, og at regjeringa vil legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser, inkludert utmarksbeite.

Dessverre mangler det konkrete tiltak. Det trengs for å snu den negative utviklingen:

Vi har 2,9 prosent matjord i Norge. 13,5 prosent av denne er ikke lenger i drift. Dette varierer fra 7 prosent i Rogaland til 37 prosent i Troms og Finnmark.

45 prosent av landarealet er egnet som husdyrbeite, men under halvparten brukes i dag.n

Mye av arealene som er ute av drift er kun egna til gras og beite – som kua, sauen og geita kan omdanne til menneskemat, med sin fantastiske drøvtyggerfordøyelse. Det er derfor vi på det meste har hatt 1,5 millioner storfe i Norge. Nå er vi nede i 880.000.

Matproduksjonen er avhengig av at verden når 1,5-gradersmålet. Klimaendringer har allerede gjort dyrking og høsting vanskeligere. Mangfoldig gårdsdrift over hele landet reduserer konsekvensene av perioder med tørke eller mye nedbør.

Redusert import av fôrråvare, mat, arbeidskraft og innsatsmidler vil gjøre oss mindre sårbare for klimahendelser i andre land, ufred og andre krisesituasjoner. Da må vi bruke våre egne arealer best mulig.

Men ser vi bare på klimagassutslipp, ser det bedre ut med høytytende melkekyr på kraftfôr med mye soya enn melkekyr på seterbeite. Derfor kan vi ikke styre etter klimagassutslipp alene.

Annonse

Regjeringa vil i løpet av våren legge fram en stortingsmelding om bærekraftmålene, og den har også varslet utredningen Klimakur 2050. Her er noen premisser som bør legges til grunn for dette arbeidet:

* Minst 50 prosent sjølforsyningsgrad av mat basert på norske ressurser.

* All matjord tas i bruk igjen, og bruken av utmarksbeite økes.

* Jord som er egnet til det, prioriteres til matvekster. Avfall og rester fra annen produksjon går til svin og fjørfe. Drøvtyggerholdet baseres i størst mulig grad på beite og grovôr.

* Fellesgoder som biologisk mangfold, kulturlandskap og beredskap, samt klimatilpasning, arbeidsplasser og sosial bærekraft må tillegges større vekt.

Dette vil nok ikke redusere de totale klimagassutslippene fra norsk jordbruk, men det vil ivareta en mengde andre hensyn. Det vil gi en mer bærekraftig matproduksjon og høyere beredskap.

Ikke minst vil det være med å sikre et jordbruk som også i framtida er basisen for levende bygder over hele landet. Og som er råvareleverandør til Norges største industri utenom olja: Næringsmiddelindustrien med sine 49.000 årsverk (10.000 av årsverkene er knyttet til foredling av fisk).

Selve jordbruket utgjør 46.000 årsverk. I tillegg kommer alle de som leverer varer og tjenester til jordbruk og næringsmiddelindustri. Totalen er et antall grønne jobber som virkelig monner.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt gamle slagord holder seg stadig godt: Folk i arbeid – jord i hevd!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Utbygging på Overvik og moral