Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fossilfrie gårder bruker også energi

Norske bønder vil svare på samme måte som bileierne hvis insentivene blir sterke nok.

Energi: Nettleien sørger for at det de siste årene ikke har blitt solgt korntørker med elektrisk varmekilde, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete
Energi: Nettleien sørger for at det de siste årene ikke har blitt solgt korntørker med elektrisk varmekilde, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete

I Nationen 2. april har stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, et innlegg om klimasinkene på norske gårder. Bøndene i store deler av landet har hatt en over fem år lang kamp med nettleverandøren og NVE for å kunne bruke mer strøm, men bedriftsøkonomen må velge gass og diesel.

Norske strømselskaper og strømnetteiere er i hovedsak eid av fylkeskommuner og kommuner. De har sine finansieringsbehov og legger inn i sine budsjetter hvor mye som skal tas ut i utbytte fra strømselskapene. 70 prosent av all kraft i Norge selges over Nordpool spot. Større fastavtaler tegnes på Nasdaq. Det er svært små marginer på strøm i et marked med sterk konkurranse.

NVE har ansvaret for å utforme retningslinjer for prising av nettleie. Det er stort rom for tolkning. Enkelte selskaper ser verdien av at jordbruket bruker masse strøm da andre konsumenter er i feriemodus. Andre selskaper er ikke like bevisst på det som skal spire og gro. Alle nettselskaper får en pott fra NVE som de kan kreve inn i nettleie fra de ulike kundene. Det er her jordbruk, industri, skianlegg, husstander, hytter og alle andre veies opp mot hverandre og får tildelt sin nettleie. Potten må fylles for å dekke utbyttekravet fra eierne, så da må noen betale mer om andre betaler mindre.

Elektriske anlegg med store effektkrav kommer inn under egne effekt-tariffer. Etter nye regler/tolkning i 2012 har det betydd sekssifrede beløp i økt nettleie for anlegg over 250A på toppforbruket. Store vatningsanlegg kommer over denne grensen og flere fellesanlegg bygd med 45 prosent statsstøtte på 1970-tallet er nedlagt som følge av økt nettleie. Mindre anlegg i grenseland på ampere har tatt ned sikringene eller satt inn mindre motorer med den konsekvens at de ikke har stor nok kapasitet til å vatne alt areal i et år som 2018.

2017 var et bløtt år som krevde enorm kapasitet på korntørking av store avlinger. Nettleien sørger for at det de siste årene ikke har blitt solgt korntørker med elektrisk varmekilde.

Annonse

Et godt eksempel på hva nettleien betyr for energiprisen viste Fortum charge & drive i juni 2018. Da ble nettleien bakt inn i ladeprisen på hurtigladerne i distriktene, med det resultat at diesel og gass ble billigere enn strøm.

Westgaard-Halle drar paralleller til oljenæringen. Tørrgassen som går til Europa i rør er metan. Husdyrene produserer også metan. Få om noen er bedre på å håndtere metan enn Norge. Hvor var satsingen på biologisk metan da oljeprisen krakket i 2014? Kompetansen er plassert i et fylke som er berømt for gass både på sjø og land. Noen skikkelig satsing fra statens side kom aldri, selv med stor arbeidsløshet i petroleumsbransjen.

Det er også verdt å bemerke at gassen på norsk sokkel er funnet med et skatteregelverk i ryggen som sikrer 78 prosent dekning av tapet om de mislykkes i letingen.

Elektriske kjøretøy er blitt en suksess fordi insentivene har vært sterke. Hvem vil ikke kjøpe en sportsbil men betale for en stasjonsvogn, snike i køa, slippe bomutgifter, fylle drivstoff gratis på jobben og samtidig dra klimakortet?

Norske bønder vil svare på samme måte som bileierne når insentivene blir sterke nok. Dagens nettleietariffer utelukker en satsing på elektriske kjøretøy og anlegg med stort effektbehov. Metan har vi nok av, men kompetanse, teknologi og finansiering må forbedres vesentlig for å få gassen fra kua til drivstofftanken.

Regjeringspartiene har utspillet i denne prosessen og må gjerne begynne satsingen før vatningssesongen 2019.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Karbonfangst for dummies