Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen må rydde opp på Ørlandet

Som gårdeiere i rød støysone på Ørlandet så er min familie og jeg, og mange med oss, nå på bristepunktet av hva vi orker av trenering, unnvikelse og overkjøring fra Forsvarsbygg sin side.

Det skal bygges ny kampflybase på Ørland i Trøndelag. Foto: Siri Juell Rasmussen

I 2012 vedtok Stortinget etablering av kampflybase på Ørland i Trøndelag. Rundt kampflybasen finner vi noe av den beste matjorda i landet. Vi er en av flere familier som i mange generasjoner har drevet aktivt landbruk her.

En fjerdedel av kommunens bebygde areal blir liggende innenfor den såkalte ”røde støysonen” rundt kampflybasen. For å rydde plass for den militære virksomheten har omlag 10 prosent av befolkningen i kommunen blitt tilbudt innløsning av staten og må flytte grunnet flystøy.

Det er Forsvarsbygg som har oppdraget med å bygge ut kampflybasen og forhandle med grunneierne.

Som gårdeiere i rød støysone på Ørlandet så er min familie og jeg, og mange med oss, nå på bristepunktet av hva vi orker av trenering, unnvikelse og overkjøring fra Forsvarsbygg sin side.

Prosessen rundt innløsning har vært lang og har pågått i flere år. Min familie har vært i to forhandlingsmøter med Forsvarsbygg, det siste i mars i år. Endelig kontraktstilbud etter dette møtet forelå først i november, hvor flere punkter var enten lagt til eller endret på.

Forutsetningene ble endret helt frem til signeringstidspunkt og akseptfristen var kun to uker. Dette er høyst uprofesjonelt av et statlig organ som har alle ressurser tilgjengelig.

Våre advokater har både underveis og i etterkant av endelig tilbud forsøkt å få Forsvarsbyggs representanter til å komme med en avklaring på endringene i kontraktsvilkår, men uten å ha lykkes.

Forsvarsbygg sikrer sin egen rygg i alle bauer og kanter uten at vi som menigmann har noe vi skulle ha sagt. Det er åpenbart at det har gått prestisje fra Forsvarsbygg sin side for å få avsluttet denne saken innen fristen som er satt.

Annonse

Eiendomssjef i Forsvarsbygg Carl Oskar Pedersen uttaler i Adresseavisen 30. november følgende: «Om de føler de ikke har fått god nok informasjon må de nesten ta det med sine advokater som har en plikt til å informere sine klienter».

Vi har i den anledning følgende å si: Vi har fått meget god informasjon og jevnlige oppdateringer fra våre advokater, og har stor tillit til dem. Våre representanter har stått på og kjempet vår sak selv om henvendelser ikke har blitt besvart av Forsvarsbygg.

Det vi savner, er ordentlige svar fra Forsvarsbygg sin side på de spørsmål som stilles, og at vi får disse svarene før vi blir presset til å ta endelig stilling til tilbudet om innløsning.

Jeg stiller også spørsmål ved maktforholdet her. Vi forhandler mot et statlig organ som er eneste kjøper av våre boliger. Stiller de hardt mot hardt, så kan vi i ytterste konsekvens bli tvunget til å velge mellom å akseptere en ugunstig kontrakt med mange uavklarte punkter eller ikke å få innløsning i det hele tatt.

Dere må gjerne kalle dette frivillig innløsning, men det er det på ingen måte. For det sier seg selv at boligen vi eier ville hatt en lav verdi på markedet siden vi ligger tett på kampflybasen i rød støysone.

Vi vil bare bli ferdig med saken og gå videre, men vi akter ikke å bli tvunget til å signere en avtale uten at alle punkter er avklart. Så kjære forsvarsminister Frank Bakke-Jensen; hvilke forventninger har nå ditt statlige forvaltningsorgan til oss som gårdeiere? At vi bare skal akseptere og skrive under selv om våre advokater ikke får svar på sentrale spørsmål i kontraktstilbudet?

Dette er spørsmål som har stor innvirkning på utfallet for oss berørte og livene våre videre, så her må det ryddes opp!

Vi opplever at politikerne så langt har latt Forsvarsbygg få ture frem som de selv vil. Nå ber vi om at de politikerne som har vedtatt å etablere kampflybasen på Ørlandet, også sørger for at det ikke blir vi grunneiere som blir sittende igjen som de store taperne.

Aid Grande, på vegne av familien.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

EU-bøndene fryktar karbonlekkasje