Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forskning om konsekvenser av politikk, ikke politisk rovdyrforskning

Om de som er mest berørte av vernevedtak opplever seg overkjørt og oversett, vil det kunne være konfliktdrivende.

Ruralis forsker på effekter og muligheter ved endring tilknyttet naturressurser, areal og distriktssamfunn, og forsker dermed nødvendigvis på konsekvenser av politiske beslutninger, skriver Katrina Rønningen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Ruralis forsker på effekter og muligheter ved endring tilknyttet naturressurser, areal og distriktssamfunn, og forsker dermed nødvendigvis på konsekvenser av politiske beslutninger, skriver Katrina Rønningen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet avlegger undertegnede og Ruralis en visitt i et innlegg i Nationen.no 28.06.2020. Som representant for en aktør som kjemper for politisk gjennomslag i rovdyrforvaltningen, griper Håpnes fatt i en setning i en rapport, siden gjengitt i en artikkel i Nationen 29.05, og forsøker å mistenkeliggjøre både forsker og forskningsfunn.

Les Arnodd Håpnes sitt innlegg her:

Setningen Håpnes reagerer på er hentet fra en oppsummeringsrapport fra forskningsprosjektet «Beiteressurs, rovdyr og lokalsamfunn» der det står: «Ukontrollert vekst er ikke forenlig med rovviltforlikenes todelte målsetting», og inngår i et resonnement rundt forvaltning og uttak.

Håpnes konstruerer et utsagn som ikke finnes i teksten, ved å sette likhetstegn mellom bruken av «ukontrollert vekst»= «eksponsiell vekst», for deretter å polemisere imot en skinnmotstander, altså undertegnede, som skal ha ment at det skjer «eksponensiell vekst». Verken Ruralis eller våre samarbeidspartnere mener at det skjer en ukontrollert vekst i rovdyrbestandene i Norge i dag. Poenget er at med bakgrunn i rovviltforliket skal bestandene og/eller enkeltdyr som forvolder mye skade, kontrolleres gjennom uttak. Rovviltforlikets og forvaltningens legitimitet bygger på dette.

Annonse

Ruralis forsker på effekter og muligheter ved endring tilknyttet naturressurser, areal og distriktssamfunn, og forsker dermed nødvendigvis på konsekvenser av politiske beslutninger. Forskningsprosjektet vårt har blant annet undersøkt noen av effektene av geografisk differensiert forvaltning av rovdyr, og beitenæringenes tilpasningsevne og framtidsmuligheter.

Våre data inkluderer i tillegg til statistikk, også erfaringsbasert, lokal kunnskap innsamlet gjennom intervju. Dette er ikke politikk, men en del av kunnskapsgrunnlaget. Mange av funnene er publisert i vitenskapelige tidsskrift, flere er under publisering. Mens tapstallene går ned i rovdyrprioriterte områder som følge av at beitebruk opphører, øker tapene i beiteprioriterte områder.

Våre studier viser er at beitenæringene i stor grad har prøvd å tilpasse drifta til situasjonen med gjennomføring av en rekke tiltak – med større eller mindre hell. En del trekker konsekvensen ved å legge ned driften, fordi det blir for tøft å drive videre, også i beiteprioriterte områder.

En delstudie i prosjektet har sammenlignet aspekter ved rovviltforvaltningen i flere land – deriblant Norge. Et funn er at der det er todelte målsettinger, som i Norge, blir ett av målene sterkere vektlagt.

Suksessen til vernepolitikk og -forvaltning beror i stor grad på hvordan konsekvensene for ulike berørte grupper blir håndtert. Vår viktigste konklusjon og anbefaling i prosjektet er behovet for forutsigbarhet for beitenæringene: Dersom rovdyrprioriterte områder faktisk skal økes til å inkludere mer av dagens beiteprioriterte områder, må det skje på basis av nye politiske vedtak og som ledd i en transparent prosess.

Da må en også forsterke tiltakene eller se på bedre ordninger for omstilling, og ikke minst være klar på de ulike konsekvensene – for berørte parter, arealbruk, landskapsutvikling, artsmangfold og matproduksjon. Et tydeligere samarbeid mellom miljø- og landbrukssektoren vil sannsynligvis være konfliktdempende.

Om de som er mest berørte av vernevedtak opplever seg overkjørt og oversett, vil det kunne være konfliktdrivende. Det er høyst sannsynlig konfliktdrivende å øke rovdyrbelastningen i beiteprioriterte områder på tvers av Stortingets rovviltforlik uten at det skjer som ledd i en tydelig og ryddig prosess.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi er på lag for klimaet