Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forrentning av kapital og arbeidsvederlag i jordbruket

Grytten-utvalget overleverte 3. oktober sin rapport i form av NOU 2022: 14 «Inntektsmåling i jordbruket».

Her Ola Honningdal Grytten under framleggelsen av utvalgets NOU. Foto: Jarand Ullestad
Her Ola Honningdal Grytten under framleggelsen av utvalgets NOU. Foto: Jarand Ullestad

I mandatet fremgår det blant annet at utvalget skal drøfte hensikten med og konsekvenser av å splitte vederlag til arbeid og avkastning til egenkapital og i tilfelle hvordan dette skal beregnes.

Allerede i mandatet framgår det altså implisitt at jordbruk er en spesiell næring, og bønder er så spesielle næringsdrivende, at det er nødvendig å betrakte disse på forskjellig måte enn andre næringer og andre næringsdrivende.

Utvalgets flertall slår oppsiktsvekkende fast at «både avkastning til arbeid og kapital er inntekt» (s. 8 og s. 103). Prisverdig nok går imidlertid rapporten gjennom tradisjonelle måter å beregne avkastningskrav på egenkapital.

Altså – en avkastning som hensyntar at verdien av penger avtar over tid og samtidig gir en kompensasjon for den risiko som eier påtar seg, så ser utvalget glatt over dette når det konkluderer.

Den avkastningen som jordbruksdriften gir skal betjene gjeld og dekke offentlige skatter og avgifter. Inntjening ut over det kan altså betraktes som inntekt etter Grytten-utvalgets mening, og således det som skal legges til grunn når inntektene i jordbruket skal vurderes.

Annonse

Argumenter for dette i rapporten er at jordbruket er politisk styrt og at det har stabile kostnader. Selv om de for så vidt er inne på at også jordbruket har erfart en stor kostnadsvekst på sine innsatsfaktorer som drivstoff, gjødsel og energi mv. det siste året, så er det altså verdt å minne utvalget på at for næringsdrivende skal alltid myndigheter (skatter og avgifter) og kreditorer (renter på gjeld) ha forrang foran eierne.

Det vil si at risikoen også bønder og andre næringsdrivende påtar seg er større fordi bunnlinjen på næringsdriften nettopp er påvirket av prisene på internasjonale handelsvarer som inngår som innsatsfaktorer i produksjonen. At investeringer i jordbruk skulle være risikofrie henger derfor ikke «på greip» selv om utvalget fastslår at konkursraten er lav.

Det er derfor svært prisverdig at utvalgets medlem Håvard Bjørgen nettopp tar opp dette i en separat merknad og påpeker det åpenbare faktum at også bønders egenkapital har en alternativverdi og at bruk av denne derfor er å betrakte som en kostnad.

Vi anbefaler derfor landbruks- og matminister Sandra Borch å lese denne merknaden nøye. Resultatet av konklusjonen til utvalgets flertall kan nettopp fort bli at inntektsutviklingen i jordbruket er såre vel eller i beste fall misvisende. Hvorvidt inntektsutviklingen er for lav eller for høy får være et politisk spørsmål, men politikken må i hvert fall baseres på riktige fakta.

Vi er av den oppfatning av jordbruk ikke er en så spesiell næring, eller at bønder er så spesielle næringsdrivende. Det finnes mange andre enkeltpersonforetak og små og mellomstore bedrifter i andre næringer rundt i landet hvor eierne har en tett tilknytning til driften, avhengig av eiernes engasjement og bidrar til å opprettholde både kultur og bosetting, men hvor vanlige økonomiske prinsipper legges til grunn.

Dette bør også være gjeldende i jordbruket. Det er for så vidt et lite paradoks at den mange oppfatter som grunnleggeren av moderne økonomi, Adam Smith, i 1776 tok utgangspunkt i bruk og forrentning på jordbruksareal da han utviklet sine økonomiske teorier. Det kan jo være en start på diskusjonen.

Neste artikkel

Kjernekraft i Norge i stedet for Tyskland?