Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fornyelse eller stagnasjon?

Synkende folketall og økt fraflytting er en trussel mot bosetting og verdiskaping i distriktene. Skal vi sikre en bærekraftig velferdsstat er vi avhengig av vekst og aktivitet i hele landet.

Vanskelig: Det er vanskelig for unge par i etableringsfasen å flytte til distriktene om det ikke finnes arbeidsmuligheter for begge to, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Vanskelig: Det er vanskelig for unge par i etableringsfasen å flytte til distriktene om det ikke finnes arbeidsmuligheter for begge to, skriver innsenderen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Kommune-Norge skriker etter ung arbeidskraft og barnefamilier. Jevnlig hører vi historier om ordførere og rådmenn som etterlyser fruktbare kvinner og oppfordrer til mer sengehygge. Forsøkene er velmenende, til tider sjarmerende og ofte komiske. Men mest av alt er de et symptom på en gradvis økende desperasjon og frykt for fremtiden i Kommune-Norge.

De siste tiårene har andelen fødedyktige kvinner i distriktskommunene gått kraftig ned, mens andelen eldre går opp. Framskrivinger viser at trenden vil vedvare. Samtidig reiser stadig flere unge fra distriktene til universiteter og høyskoler i de store byene for å ta utdanning, hvor opp til 70-80 prosent bosetter seg etter endt utdanning.

Resultatet er fødselsunderskudd, kompetanseflukt og redusert verdiskaping i distriktskommunene.

Senterpartiet fordummer debatten ved å påstå at dette skyldes regjeringens politikk. Det er beviselig en trend som har pågått i flere tiår, under skiftende regjeringer. En trend som til alt overmål gikk raskere med Senterpartiet i regjering, hvor andelen heltidsbønder gikk ned og det ble lagt ned flere grendeskoler og fødeavdelinger enn under Solberg-regjeringen.

Spørsmålet er hvordan vi kan redusere fødselsunderskuddet og sørge for at flere flytter tilbake til distriktene etter endt utdanning.

Annonse

Regjeringen satte i 2019 ned to ekspertutvalg for å undersøke disse trendene: Distriktsnæringsutvalget og demografiutvalget. I starten av november 2020 leverte distriktsnæringsutvalget sin rapport, hvor de peker på flere forslag til løsninger.

Et av forslagene er en mer desentralisert universitets- og høyskolesektor, med campus i distriktene tilknyttet sterke næringsmiljøer. Det vil sørge for at unge får kunnskap om mulighetene som finnes i næringslivet i distriktene, samtidig som bedrifter får bedre grunnlag for å rekruttere kompetent arbeidskraft.

Det er vanskelig for unge og nyutdannede å velge noe man ikke vet finnes. Utvalget foreslår også å gjøre det vanskeligere å legge ned statlige arbeidsplasser i distriktene, samt å legge vekt på lokalisering ved endring og etablering av direktorater og statlige etater. Det er ingen naturlov at statsforvaltningen må være samlet i hovedstaden.

Statlige arbeidsplasser i distriktene er viktig for å skape fullstendige og attraktive arbeidsmarkeder. Det er vanskelig for unge par i etableringsfasen å flytte til distriktene om det ikke finnes arbeidsmuligheter for begge to.

Kommune-Norge står overfor vanskelige tider med en eldrebølge som allerede har startet, og færre unge til å dekke kompetansebehov og til å sikre skatteinntekter. Regnestykket er dømt til å gå i minus.

Løsningen er ikke å reversere all utvikling, slik Senterpartiet ønsker. Behovet for større og sterkere kommuner, mer effektiv offentlig sektor og moderne politi- og rettsvesen er større enn aldri før.

God distriktspolitikk handler om å gjøre kommunene selvstendige og i stand til å utvikle seg selv, med minst mulig statlig innblanding. Det innebærer at vi må legge til rette for verdiskaping i hele landet gjennom god infrastruktur, effektive forvaltningsorganer og rik tilgang på kompetanse og arbeidskraft.

Vi må ha to tanker i hodet samtidig, hvordan kan vi fornye og effektivisere Norge, samtidig som vi sørger for utvikling og verdiskaping i hele landet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gjermundnes trenger nytt fjøs nå