Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forenklede, men ikke enkle jordbruksforhandlinger

Med dagens ukjente faktorer har det ikke vært grunnlag for å føre presise jordbruksforhandlinger.

Det at forhandlingene gikk raskt er ikke noe svakhetstegn, skriver Svend Arild Uvaag, leder i Østfold Bondelag. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Det at forhandlingene gikk raskt er ikke noe svakhetstegn, skriver Svend Arild Uvaag, leder i Østfold Bondelag. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Tidligere styremedlemmer i Østfold Bondelag Lise Thorsø Mohr og Tor Jacob Solberg uttrykker stor skuffelse over Bondelagets defensive holdning under årets jordbruksoppgjør i leserinnlegg i Nationen 4 mai.

Les innlegget deres her:

Årets jordbruksoppgjør måtte bli helt annerledes enn hva vi har vært vant til. Koronapandemien har gitt oss den verste krisen siden 2. verdenskrig. Store deler av samfunnet er, eller har vært nedstengt. Mer enn 400.000 er permittert fra sitt arbeid. Økonomiske og arbeidsmessige konsekvenser av krisen for norsk nærings og arbeidsliv er enorme. Regjeringen utsteder den ene krisepakken etter den andre. Hittil er det bevilget over 300 milliarder kroner i tiltak. Dette er tiltak som også kommer landbruket til gode.

I motsetning til tørkekrisen i 2018 er jordbruket begrenset berørt. Det har vært viktig for oss å opprettholde produksjonen som normalt. De aller fleste bønder har holdt seg friske og produserer på vanlig måte. Vi skal ikke underslå at det er utfordringer for frukt, grønt og bærprodusenter knyttet til arbeidskraft, og det jobbes daglig med regelverksendringer og ordninger for å få kompensert økte kostnader i den forbindelse.

I forkant av jordbruksoppgjøret blir det avholdt representantskapsmøte i Norges Bondelag. Det gir mandat til forhandlingsutvalget. I år ble det avholdt 3. april, og det var et samlet representantskap som ga forhandlingsutvalget fullmakt til å gjennomføre jordbruksforhandlinger for å få på plass rammene for matproduksjon framover.

Annonse

Foran jordbruksoppgjør er det vanlig med et grunnlagsmateriale med kostnads- og inntektsutvikling. Siden det ikke foreligger på grunn av situasjonen, ble det heller ikke utarbeidet et krav eller tilbud som vi er vant med i jordbruksforhandlingene. Forhandlingene dreide seg om et begrenset antall tema, og det var enighet om å videreføre eksisterende ordninger.

Det ble enighet om å øke budsjettoverføringer med 350 millioner kroner og målpriser med 300-310 millioner kroner, og ikke minst at norske ressurser skal legge grunnlaget for matproduksjonen. Jeg må si at jeg er tilfreds med at vi, på tross av den vanskelige situasjonen, oppnådde målprisøkninger innenfor korn, svin og grøntproduksjon. Og ikke minst at dette ikke medførte økte kraftfôrkostnader.

Jeg registrerer at det sås tvil om mulighetsrommet denne avtalen gir i forhold til å få nødvendig inntekstvekst og kostnadskompensasjon. Til det velger jeg å stole på vårt forhandlingsutvalg, og setter lit til at hovedavtalens formulering om at «Partene kan kreve forhandlinger om endringene i en løpende jordbruksavtale når viktige forutsetninger for denne er blitt forandret vesentlig. Partene kan også kreve forhandlinger om tillegg til en løpende jordbruksavtale når uforutsette forhold oppstår», står like sterkt som det har gjort siden denne kom på plass i 1950.

I sluttprotokollen ble det videre understreket at partene ved ordinære forhandlinger i 2021 skal vurdere inntekts- og kostnadsutviklingen for inneværende år og framover, også sett i forhold til Stortingets inntektsmål.

Thorsø Mohr og Solberg gjør et poeng av at de mener å være dårlig informert om jordbruksforhandlingene: "Både som tillitsvalgte og medlemmer har vi et ønske om å vite mer." Det har jeg stor forståelse for. Årets jordbruksforhandlinger forløp tidligere og raskere enn normalt. Østfold Bondelag har informert styret, lokallagsledere, og medlemmer, på samme måte som tidligere år. Det at det gikk raskt er ikke noe svakhetstegn. Vi har også vært vitne til raske forhandlinger tidligere år. De områder man så at det var nødvendig å forhandle på var krevende nok, såpass kan vi si.

Undertegnede, mener at årets jordbruksavtale balanserer mellom en svært krevende tid for landet, og det å sette retning fram mot 2021. Med dagens ukjente faktorer har det ikke vært grunnlag for å føre presise forhandlinger.

Jeg er tilfreds med at alle skal komme til orde, og jeg mener at linjen vi har valgt, som er tuftet på aktsomhet og samhold, i en svært krevende situasjon, vil bære lengst i rådende situasjon.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det må være av uvitenhet at folk handler i Sverige