Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Folks meninger om genredigert mat – en het potet

At en rapport om genredigert mat skaper debatt, er bra. Bare slik kan vi bringe til torgs alle argumentene. Vår holdningsundersøkelse er første skritt på veien.

I likhet med Bartnes og Hoff mener vi at det ikke finnes enkle løsninger på komplekse problemstillinger, som klimaendringer, sykdomsresistent og mer bærekraftig matproduksjon, skriver artikkelforfatterne. Foto: Mostphotos
I likhet med Bartnes og Hoff mener vi at det ikke finnes enkle løsninger på komplekse problemstillinger, som klimaendringer, sykdomsresistent og mer bærekraftig matproduksjon, skriver artikkelforfatterne. Foto: Mostphotos

Av Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie, medlem av GENEinnovate og tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Elisabeth Gråbøl-Undersrud, fungerende direktør i Bioteknologirådet og Eli Grindflek, prosjektleder i GENEinnovate.

I begynnelsen av april presenterte vi resultater fra en undersøkelse av flere enn 2000 norske forbrukeres holdninger til genredigering i norsk land- og havbruk, og vi registrerer med glede at rapporten engasjerer.

I Nationen 27. april kritiserer leder av Bondelaget Lars Petter Bartnes og leder av Bonde- og Småbrukarlaget Kjersti Hoff oss for ikke å ha fortalt respondentene om mulige negative konsekvenser ved bruk av teknologien. De er også kritiske til at vi kun har presentert genredigering som endringer som ikke innebærer å sette inn nytt DNA, mens det i realiteten også kan dreie seg om mer inngripende genetiske endringer. Bartnes og Hoff trekker derfor gyldigheten av resultatene våre i tvil. Vi vil gjerne utdype de valgene vi gjorde underveis.

Les innlegget til Bartnes og Hoff her:

Alle undersøkelser har sine begrensninger, og nyanser og hvordan folk resonnerer kommer ofte ikke til syne. I prosessen blir det gjort avveininger og avgrensninger. I vårt tilfelle valgte vi å fokusere på former for genredigering og caser som er relevante for GENEinnovate. Vi valgte å ikke gå i detalj på potensielle positive eller negative konsekvenser ved bruk av teknologien, siden de alltid skal vurderes fra sak til sak. Dette krever dokumentasjon og kunnskap, som for de aktuelle casene ikke finnes i dag.

I design av undersøkelsen har vi lagt til grunn at genredigerte produkter som eventuelt tas i bruk i Norge skal være godkjent av myndighetene og derfor vurdert som trygge, samfunnsnyttige, bærekraftige og etisk forsvarlige – i tråd med det norske regelverket. Å opplyse respondentene om noe annet ville derfor ikke blitt riktig.

Annonse

For oss var det formålet som vi ønsket å høre folks meninger om. Respondentene var positive til enkelte av casene, mens de var negative til andre. Bildet er altså ikke svart-hvitt. Og selv om våre funn viser at mange er positive til noen typer bruk av genredigering, svarte rundt 60 prosent at de var litt eller mye bekymret for at genredigerte produkter kan ha negative konsekvenser for helse og miljø.

Resultatene viser at det går an å både være positiv til noen typer bruk av genredigering og bekymret for negative konsekvenser. Mange av respondentene hadde likevel tillit til at produkter som utvikles og godkjennes i Norge både gagner samfunnet og er trygge for helse og miljø.

Vår undersøkelse viser at folks holdninger til genredigert mat er mer nyanserte enn hva vi har hatt inntrykk av tidligere. Vi mener likevel at det er viktig å vurdere funnene nøkternt og ha en god debatt rundt dem, som vi ser nå. Vår undersøkelse er et første skritt på veien, men mer kunnskap trengs om hva forbrukerne ønsker. Nylig kom en ny studie på oppdrag fra GMO-nettverket. Vi ønsker flere undersøkelser velkommen.

I likhet med Bartnes og Hoff mener vi at det ikke finnes enkle løsninger på komplekse problemstillinger, som klimaendringer, sykdomsresistent og mer bærekraftig matproduksjon. Vi mener heller ikke at genredigering alene kan løse nåtidens og fremtidens utfordringer, men at teknologien kan være ett av flere verktøy i verktøykassen. Da er det viktig at også norske forskningsmiljøer skaffer seg kunnskap om metoden og muligheter og utfordringer for norsk landbruk. Målsetningen er en mer bærekraftig matproduksjon. Samtidig mener vi også at en bred, langsiktig og føre-var-tilnærming er viktig.

Vi ønsker en åpen og god dialog med norske forbrukere om temaet – det er hovedgrunnene til at GENEinnovate driver aktiv samfunnsdialog gjennom både forbrukerundersøkelser og utstrakt formidling.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bikkja mi gjer aldri noko gale