Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Folk flest vil ha rovdyr

Bård Vegar Solhjell, før i SV, nå i WWF Norge. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Når vi i WWF foreslår at rovviltnemndene legges ned, er det nettopp fordi nemndene ikke reflekterer synspunktene til den norske befolkningen.

I Nationens leder 11. februar gis det et inntrykk av at WWF ønsker å legge ned rovviltnemndene fordi det ikke er nok MDG-politikere i dem, og at dagens sammensetning av nemndene reflekterer det politiske flertallet og interessene der rovdyra lever. Dette stemmer ikke. Når vi i WWF foreslår at rovviltnemndene legges ned, er det nettopp fordi nemndene ikke reflekterer depolitiske holdningene og synspunktene til den norske befolkningen.

Folk flest vil faktisk ha rovdyr i norsk natur, også på landsbygda. Det er det lite som minner om når man ser hvordan rovviltnemndene er satt sammen og fungerer. I motsetning til folk flest, vil Senterpartiet ha færre rovdyr i norsk natur, og ikke ulv i det hele tatt. Nasjonalt har Sp rundt 11 prosent oppslutning. Men med en firedel av alle nemndsmedlemmene og fem av åtte ledere, er partiet klart overrepresentert i et statlig forvaltningsorgan som skal ivareta norske truede arter. Vi har som land forpliktet oss til å ta vare på både ulv, bjørn, gaupe og jerv, i henhold til både nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler. Men dagens nemndssammensetning – og måten mange av nemndene forvalter oppgaven sin på – gjenspeiler ikke denne nasjonale forpliktelsen.

Annonse

Tvert imot ser vi jevnlig eksempler på at rovviltnemndene velger å bruke møtene som politiske arenaer for omkamper, heller enn å utøve den offentlige forvaltningsrollen de har tatt på seg. I slutten av januar ignorerte rovviltnemndene i region 4 (Oslo, Akershus og Østfold) og region 5 (Hedmark) bevisst Klima- og miljødepartementet (KLD) og fattet et vedtak om utvidet ulvekvote – til tross for at de hadde blitt informert på forhånd om at de ikke hadde myndighet til nettopp det. At det går politikk i nemndenes arbeid, ble kanskje tydeligst illustrert da åtte av ti medlemmer i to rovviltnemnder for to år siden la ned vervene sine i protest. Årsak? Departementet hadde omgjort et vedtak om ulvejakt fordi jakta faktisk ville vært ulovlig dersom den ble gjennomført slik nemndene hadde vedtatt.

Rapporten Evaluering av regional rovviltforvaltning, som ble utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet for å evaluere hvordan den regionale forvaltningsmodellen med rovviltnemnder har fungert peker på en rekke kritikkverdige forhold ved dagens forvaltningsmodell. Blant annet kommer det fram at flere nemndsmedlemmer definerer rovviltnemndene som beitenæringas ombud, at flere av dem mener at rovdyra og naturvernet allerede har seiret, og at nemndenes fokus således bør være på beitenæringas problemer. Nationen hevder at nemndene er viktige for en balansert rovdyrforvaltning. Dette viser at også Nationen har misforstått hensikten med rovviltnemndene. De skal sikre både levedyktige bestander av rovvilt og beitenæring i Norge – ikke ensidig representere interessene til dem som ønsker mindre rovdyr i norsk natur.

Slik nemndene er satt sammen og fungerer i dag, fremstår de nærmest som en interesseorganisasjon mot rovdyr der nemndsmedlemmene går stadig lengre i å misbruke sine roller som forvaltere av nasjonal politikk for å promotere egne politiske standpunkt uten å ville forholde seg til norsk lovverk. Som et resultat har vi en rovviltforvaltning som systematisk utfordrer Naturmangfoldloven og våre internasjonale forpliktelser til å ta vare på de norske rovdyrene.

Neste artikkel

Vi måtte gi opp kampen mot rovdyrene